Generelt om nefrittisk syndrom

Sist oppdatert: 03.10.2021
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.1
Forfattere: Nyremedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Definisjon 

Ved nefrittisk syndrom foreligger en kombinasjon av:

  • Nefrittsediment: Glomerulær hematuri (dysmorfe erytrocytter) mikro- eller makroskopisk, ev. med røde blodcellesylindere og/eller kornete sylindere
  • Proteinuri (moderat til betydelig)

 

I mere uttalte tilfeller ses også:

  • Hypertensjon
  • Ødemer og ev. oliguri
  • Nedsatt nyrefunksjon

 

Tilstedeværelse av nefrittisk syndrom skal oppfattes som glomerulær inflammasjon.

Diagnostikk 

Klinisk undersøkelse: Bred status presens da nefrittisk syndrom kan være en følge av bakenforliggende sykdommer i andre organer.

 

Blodprøver: Utvidet medisinsk innkomst med blodgass, proteinelektroforese, lette kjeder, HIV, hep B og C, immunologiske markører: ANCA, ANA, anti-GBM, poststreptokokkantistoffer (anti-DNaseB og AST), komplementbestemmelse (anti-C1q, C3 og C4) og kryoglobuliner.

 

Urin-mikro og albumin/kreatinin-ratio (AKR)

 

Rtg. thorax og UL nyrer

 

Konferer med nyrebakvakt for å legge plan for utredning (nyrebiopsi) og behandling.

Behandling 

Immunmodulerende behandling med høydose steroider og tillegg av syklofosfamid eller rituksimab er som regel indisert med rask oppstart ved RPGN. Innlegges som ø.hj. ved Nyremedisinsk avd./MIO. Nyrebakvakt skal alltid involveres.