Benigne levertumores

Sist oppdatert: 28.01.2024
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Utredning/diagnostikk/Bildediagnostikk 

  • CT-lever (3-fase).
  • MR-lever med leverspesifikt kontrastmiddel.
  • UL-lever med intravenøs kontrast.
    Levermøtet tar stilling til behovet for ytterligere radiologisk utredning dersom primærbilder ikke avklarer type lesjon.

Biopsi 

Perkutan biopsi kan i noen tilfeller være nødvendig, men utføres ikke ved hemangiomer. Biopsi kan spesielt være indisert for å avklare om det foreligger atypisk FNH (uten sentral arr, uten fremtredende steatose) eller hepatocellulært adenom. Diagnostikken kan forbedres ved bruk av immunhistokjemi. Spesielt β-katenin-positive adenomer er forbundet med større risiko for malignitetsutvikling.

Blodprøver 

Ingen blodprøver er diagnostisk for benigne leverlesjoner.

Cyster 

Simpel levercyste
Påvises hos ca. 5 % av voksne og er oftest < 3 cm , asymptomatiske og trenger ingen behandling eller radiologisk oppfølging. Selv store cyster er som regel asymptomatiske, men kan gi smerter, intracystisk blødning eller komprimere galleveier, portvenegrener eller levervener. Hvis behandling er indisert, kan pasienten henvises til Gastromedisinsk avdeling, Rikshospitalet, for vurdering med tanke på sklerosering. Eventuelt kan laparoskopisk fenestrasjon vurderes. Hyppigheten av symptomgivende residiv etter laparoskopisk fenestrasjon anslås til ca. 5 %.

 

Polycystik leversykdom
Henvises eventuelt Gastromedisinsk avdeling, Rikshospitalet.

 

Gallegangscyster
Se eget kapittel om gallegangscyster.

 

Ekinokokkcyster
Se eget kapittel om ekinokokkcyster.

 

Hepatobiliære cystiske neoplasier
Biliært cystadenom (ovarialt stroma, hyppigst hos kvinner, hyppigst segment IV) og biliær intraduktal papillær mucinøs neoplasi (kommuniserer med galleveiene, tilsvarende IPMN i pancreas). Malignitetspotensiale. Fortykkete septa, murale noduli eller intracystiske papillære lesjoner er karakteristisk og kan indikere malign transformasjon. Ved mistanke om premalign cystisk neoplasi skal komplett enukleasjon av cysten utføres (ikke fenestrasjon). Ved mistanke om malignitet eller ved biliær intraduktal papillær mucinøs neoplasi skal formell leverreseksjon utføres.

 

Hemangiom
Hyppigste benigne solide leverlesjon. Medfødt vaskulær malformasjon. Kvinner : menn 5 : 1. Kirurgi er svært sjelden indisert. Indikasjoner for kirurgi vil være symptomer, uavklart lesjon hvor malignitet ikke kan utelukkes eller komplikasjoner. Symptomer opptrer oftest ved hemangiomer > 6 cm og består i smerter, tidlig metthetsfølelse, utspilt abdomen eller palpabel tumor. Komplikasjoner som blødning, trombose eller ruptur er ekstremt sjelden. Radiologisk oppfølging er ikke indisert ved asymptomatiske hemangiomer. Hvis kirurgi er nødvendig, utføres enukleasjon av hemangiomet fordi det vil være omgitt av en brem av komprimert vev som kan benyttes som disseksjonsplan. Man unngår derved reseksjon av normalt levervev og potensiell skade av galle- og karstrukturer.

 

Fokal nodulær hyperplasi
Hyperplastisk respons på arteriell malformasjon. Hyppigst hos kvinner 30-50 år, multiple hos 20-30 %. Samtidig hepatocellulært adenom hos 3,6 % og hemangiom hos opp mot 25 %. Sentralt arr er diagnostisk og foreligger hos 44 %. Kirurgi er svært sjelden indisert. Hyppigste indikasjon er smerter, som sjelden oppstår før lesjonen er > 7 cm. Radiologisk oppfølging er ikke indisert fordi lesjonene kan gå i regress, komplikasjonsrisikoen er svært lav og det er ingen malignitetsrisiko.

 

Hepatocellulært adenom
Hyppigst hos kvinner som bruker eller har brukt p-piller. Tre undergrupper: inflammatorisk adenom (hyppigst), steatotisk adenom, β-katenin-mutert adenom (< 10 %). Adenomatose innebærer at det foreligger > 10 adenomer. Hepatocellulære adenom har risiko for komplikasjoner (blødning, ruptur) og malignitetsutvikling. Lite bindevevsstøtte i lesjonene og høyt arterietrykk disponerer for ruptur og blødning. Risikofaktorer er bruk av p-piller, graviditet og størrelse > 5 cm. Malign transformasjon er assosiert med følgende faktorer: menn, størrelse > 5 cm, bruk av androgener, og β-katenin genmutasjoner (NB! biopsi, immunhistokjemi).

Retningslinjer for behandling av hepatocellulære adenomer 

  1. Reseksjon av alle adenom hos menn uavhengig av størrelse pga. malignitetsrisiko.
  2. Reseksjon av alle symptomgivende adenomer (smerter, blødning).
  3. Reseksjon av adenom > 5 cm hos kvinner.
  4. Observasjon av adenom < 5 cm hos kvinner, p-piller må seponeres.

 

Ved akutt ruptur med blødning er radiologisk behandling med arteriell embolisering indisert hvis den kliniske situasjonen tillater det. Reseksjon ved akutt blødning er assosiert med mortalitet opp mot 8 %. P-piller må seponeres. Reseksjon kan utføres senere. Enukleasjon kan vurderes hvis malignitet ikke mistenkes. Levertransplantasjon må en sjelden gang vurderes hvis symptomgivende adenom ikke ligger til rette for reseksjon eller ablasjon.

Kontroll og oppfølging 

Se under behandling. Etter radikal kirurgisk behandling av benigne leverlesjoner kreves ingen kontroller.

ICD-10 

B67.0 Infeksjon i lever som skyldes Echinococcus granulosus.
D13.4 Godartet svulst i lever.
D18.0 Hemangiom, alle lokalisasjoner.
K76.8 Andre spesifiserte leversykdommer:

  • Fokal nodulær leverhyperplasi.
  • Enkel levercyste (simpel).

K 83.5 Biliær cyste.
Q44.6 Cystisk sykdom i lever (polycystisk).