Albumin utgjør omkring 60% av proteinet i plasma. Det produseres i levercellene, ca. 12–25 g pr. døgn hos friske unge voksne. Ved økte behov kan produksjonen minst fordobles. Voksne personer har ca. 140 g albumin i plasma og ca. 180 g i vevsvæske. Halveringstiden for albumin i plasma er 15–19 dager; det meste blir nedbrutt av endotelceller. Proteinet har to hovedfunksjoner: Det er et transportprotein for bl.a. fettsyrer og andre lipider, bilirubin, kalsium, magnesium, kobber, sink, tyroksin, trijodtyronin og legemidler, og det står for 80% av det kolloidosmotiske trykket i plasma som er en viktig faktor for vannbalansen mellom plasma og vevsvæske. Når albuminkonsentrasjonen i plasma synker, faller også konsentrasjonen i vevsvæsken. Derfor sees som regel ikke ødemer før albuminkonsentrasjonen i plasma er under 20 g/L.

Utredning og kontroll av tilstander med forstyrret proteinsyntese eller unormale proteintap. Vurdering av væskebalansen. Utredning ved ødem av ukjent årsak. Tilleggsundersøkelse ved analyse av albuminbundne komponenter, for eksempel p-kalsium.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking

Serum. Serumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Holdbarhet
Prøven er holdbar i 7 døgn i kjøleskap, men prøven kan være kastet før dette pga. laboratoriets lagringskapasitet.

Kommentarer til referanseområdene
Lavere verdier hos gravide. 10 % lavere verdier hos sengeliggende.

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell

Moderat hypoalbuminemi er et svært vanlig og uspesifikt funn ved en lang rekke forskjellige lidelser. Ødem pga. hypoalbuminemi opptrer sjelden før verdien har sunket under 20 g/L fordi også konsentrasjonen av albumin i vevsvæsken faller når albuminkonsentrasjonen i plasma synker.

Høye verdier sees ved akutt dehydrering. Bruk av insulin, anabole steroider eller androgener. Albumin-konsentarsjon øker med opptil 10% i stående stilling.

Lave verdier forekommer ved en rekke tilstander:

• Redusert syntese: Levercelleskade, malnutrisjon, malabsorpsjon og akuttfase-respons.
• Økt nedbrytning: Inflammasjoner.
• Lekkasje til ekstravaskulært rom: Brannskader, sjokk og ascites.
• Økt tap: Glomerulonefritt, preeklampsi, proteintapende tarmsykdommer og brannskade.
• Overhydrering: Overbehandling med intravenøse væsker.
• Enkelte medikamenter: Enkelte p-piller, cytostatika og antybiotika.

Uttalt reduserte verdier, under 25 g/L, sees i første rekke ved indre eller ytre tap. Moderat reduserte verdier, ned mot 25 g/L, er typisk ved inflammasjon, dårlig ernæringstilstand og væskeretensjon.

Metastaserende kreftsykdommer gir redusert albumin. Ved konstriktiv perikarditt kan man se uttalt hypoalbuminemi.

Feilkilder

Langvarig bruk av venøs stase i forbindelse med prøvetaking kan øke p-albumin med 3–15% (3).

Analysemetode

• Avlesning ved 451 nm. Kolorimetrisk endepunktsmetode med natriummetavanadat som oksydasjonsmiddel, Atellica CH 930, Siemens Healthcare

Analysen utføres ved

• Avdeling for laboratoriemedisin, lokasjon Skien og Notodden

Forventet svartid

• Rutineprøver: Neste virkedag
• Øyeblikkelig hjelp: 2 timer

Utføres

• Daglig
• Øyeblikkelig hjelp