Analyser

Albumin

Sist oppdatert: 24.10.2024
Akkreditert: ISO 15189
Utgiver: Sykehuset Telemark
Versjon: 1.6
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Albumin utgjør omkring 60% av proteinet i plasma. Det produseres i levercellene, ca. 12–25 g pr. døgn hos friske unge voksne. Ved økte behov kan produksjonen minst fordobles. Voksne personer har ca. 140 g albumin i plasma og ca. 180 g i vevsvæske. Halveringstiden for albumin i plasma er 15–19 dager; det meste blir nedbrutt av endotelceller. Proteinet har to hovedfunksjoner: Det er et transportprotein for bl.a. fettsyrer og andre lipider, bilirubin, kalsium, magnesium, kobber, sink, tyroksin, trijodtyronin og legemidler, og det står for 80% av det kolloidosmotiske trykket i plasma som er en viktig faktor for vannbalansen mellom plasma og vevsvæske. Når albuminkonsentrasjonen i plasma synker, faller også konsentrasjonen i vevsvæsken. Derfor sees som regel ikke ødemer før albuminkonsentrasjonen i plasma er under 20 g/L.

Indikasjoner 

Utredning og kontroll av tilstander med forstyrret proteinsyntese eller unormale proteintap. Vurdering av væskebalansen. Utredning ved ødem av ukjent årsak. Tilleggsundersøkelse ved analyse av albuminbundne komponenter, for eksempel p-kalsium.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking

Serum. Serumrør med gel. Unngå langvarig stase.

 

 

Holdbarhet
Prøven er holdbar i 7 døgn i kjøleskap, men prøven kan være kastet før dette pga. laboratoriets lagringskapasitet.

Referanseområder 

Aldersgruppe

Kvinner og menn g/L

Ref.
0 dager - 14 dager 28 - 41 1
15 dager - 13 mnd 25 - 46 1
1 år - 7 år 35 - 45 1
8 år - 14 år 37 - 47 1
15 - 39 år 36 - 48 2
40 - 69 år 35 - 45 2
≥ 70 år 34 - 45 2

 

Kommentarer til referanseområdene
Lavere verdier hos gravide. 10 % lavere verdier hos sengeliggende.

Analytisk og biologisk variasjon 

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell

Tolkning 

Moderat hypoalbuminemi er et svært vanlig og uspesifikt funn ved en lang rekke forskjellige lidelser. Ødem pga. hypoalbuminemi opptrer sjelden før verdien har sunket under 20 g/L fordi også konsentrasjonen av albumin i vevsvæsken faller når albuminkonsentrasjonen i plasma synker.

 

Høye verdier sees ved akutt dehydrering. Bruk av insulin, anabole steroider eller androgener. Albumin-konsentarsjon øker med opptil 10% i stående stilling.

 

Lave verdier forekommer ved en rekke tilstander:

  • Redusert syntese: Levercelleskade, malnutrisjon, malabsorpsjon og akuttfase-respons.
  • Økt nedbrytning: Inflammasjoner.
  • Lekkasje til ekstravaskulært rom: Brannskader, sjokk og ascites.
  • Økt tap: Glomerulonefritt, preeklampsi, proteintapende tarmsykdommer og brannskade.
  • Overhydrering: Overbehandling med intravenøse væsker.
  • Enkelte medikamenter: Enkelte p-piller, cytostatika og antybiotika.

 

Uttalt reduserte verdier, under 25 g/L, sees i første rekke ved indre eller ytre tap. Moderat reduserte verdier, ned mot 25 g/L, er typisk ved inflammasjon, dårlig ernæringstilstand og væskeretensjon.

 

Metastaserende kreftsykdommer gir redusert albumin. Ved konstriktiv perikarditt kan man se uttalt hypoalbuminemi.

 

Feilkilder

Langvarig bruk av venøs stase i forbindelse med prøvetaking kan øke p-albumin med 3–15% (3).

Tilleggsinformasjon 

Analysemetode

  • Avlesning ved 451 nm. Kolorimetrisk endepunktsmetode med natriummetavanadat som oksydasjonsmiddel, Atellica CH 930, Siemens Healthcare

 

Analysen utføres ved

  • Avdeling for laboratoriemedisin, lokasjon Skien og Notodden

 

Forventet svartid

  • Rutineprøver: Neste virkedag
  • Øyeblikkelig hjelp: 2 timer

 

Utføres

  • Daglig
  • Øyeblikkelig hjelp
 

Referanser 

  1. Colantonio DA, Kyriakopoulou L, Chan MC, Daly CH, Brinc D, Venner AA et al. Closing the Gaps in Pediatric Laboratory Reference Intervals: A CALIPER Database of 40 Biochemical Markers in a Healthy and Multiethnic Population of Children Clinical Chemistry 2012;8:5 854–868. PubMed PMID 22371482, [Metode: Abbott Architect], https://caliper.research.sickkids.ca/#/.
  2. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A et al. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest. 2004;64:271-84. PubMed PMID: 15223694.
  3. Lippi G, Salvagno GL, Montagnana M, Brocco G, Guidi GC. Influence of short-term venous stasis on clinical chemistry testing. Clin Chem Lab Med. 2005;43(8):869-75. PubMed PMID: 16201899.