Cervikal fraktur

Sist oppdatert: 21.09.2021
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.3
Forfattere: Roger Trana og Mads Peder Rolfsen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Skader i cervikalcolumna behandles på nevrokirurgisk avdeling etter retningslinjer trukket opp av nevrokirurgisk avdeling. Imidlertid hører diagnostikk og initial behandling av skadene til generell traumatologi.

Klinikk 

Smerter, feilstilling, ev. nevrologiske utfall.

Diagnostikk 

Hos en våken pasient er nakkesmerter, stive muskler og eventuell feilstilling tegn på skade. Hos en bevisstløs pasient bør nakkeskade mistenkes inntil det motsatte er bevist. Hele ryggen og bekkenet skal undersøkes så tidlig som mulig. Pasienten skal ha stiv halskrage. Våkne pasienter, som ikke har vært bevisstløse og ikke har nakkesmerter, trenger ikke ta CT cervikalcolumna. Hos pasienter med ankylotisk rygg og fraktur thoracalt/lumbalt skal det alltid tas CT cervicalcolumna.

 

Utredning: CT med 3 mm snitt med 2D og 3D rekonstruksjoner er standard før man gjør en forsiktig klinisk vurdering av bevegelighet, smerter og nevrologi. Etter negativ CT, kan kragen tas av. Etter traumemottak gjøres dette av vakthavende nevrokirurg (se Traumemanualen). Hvis man er usikker på om det foreligger ligament- og/eller skiveskade bestilles i tillegg MR.

Klassifisering 

To undergrupper

Øvre cervikale skader: Innbefatter occipital kondylfrakturer, C1 atlasfrakturer, C2 axis- og densfrakturer og kombinasjoner av disse. Ulike klassifikasjonssystemer finnes for den enkelte.

 

Subaksiale cervikale skader: C3-C7 skader. Klassifiseres etter SLIC-skala (Subaxial Injury Classification). Denne vurderer skaden på grunnlag av:

  1. Skadens morfologi
  2. Skive- og ligamentkompleks
  3. Nevrologisk status
  4. Affeksjon av fascettledd

 

Maks poengsum er 9 poeng. Skader som scorer > 5 poeng behandles operativt, skader som scorer < 4 poeng behandles konservativt, og skader som scorer 4 poeng vurderes individuelt.

 

Alle skader med nevrologiske utfallsymptomer er per definisjon ustabile. Radiologisk skiller en mellom ustabile og stabile skader etter grad av dislokasjon av fragmentene i de øvre cervikale segmentene og ellers grad av nedpressing og grad av stenose i spinalkanalen i resten av cervikalcolumna.

 

Tverrsnittslesjon

Pasienter med cervikal columnafraktur og tverrsnittslesjon skal tas hånd om i intensivavdeling og bør opereres tidlig. Nøyaktig nevrologisk status føres i journalen, både med hensyn til sensoriske og motoriske utfall. I påvente av operasjon skal pasienten ha halskrage, men kan vendes. En kan benytte vanlig seng. Eventuell trakeostomi utsettes til etter fiksasjonen.

 

Operasjonen tilstreber å dekomprimere aktuelle nerverøtter for å ta vare på så mye som mulig av funksjonen, samt å påskynde rehabiliteringen. Rehabiliteringsklinikkene anser pasienter med intern fiksasjon lettere å rehabilitere enn pasienter med halovest. Generell intensivovervåkning med stabilisering av BT anses som viktigste faktor for å bevare nevrologisk funksjon. Mål: Unngå hypotensjon og hypoksi, MAP bør holdes rundt 85-90 mmHg første 7 dager etter skaden.

Kontroll 

Alle cervicale frakturer, både konservativt og operativt behandlede, følges opp ved nevrokirurgisk avdeling.

Referanser 

  1. Vaccaro AR et al. The sub-axial cervical spine injury classification system (SLIC): a novel approach to recognize the importance of morphology, neurology and integrity of the disco-ligamentous complex. Spine. 2007;32:2365–74.