LD (Laktatdehydrogenase)

Mistanke om hemolyse/ineffektiv erytropiese (sammen med s-haptoglobin), og for å vurdere grad av hemolyse. LD benyttes som prognostikum og for å følge sykdomsutviklingen ved maligne sykdommer, spesielt innen hematologisk onkologi.

Pasientforberedelse

Ingen.

Prøvetaking

Plasma/Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Bruk bare minimal stase. Hemolyse må unngås.

Serum må skilles fra blodlegemene innen 2 timer.

Holdbarhet

7 dg i romtemperatur, 4 dg i kjøleskap.

Kvinner og menn

Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål.

Kan rekvireres som ø-hjelp.

Måleusikkerhet

Laktatdehydrogenase (LD) finnes i cytoplasma i alle kroppens celler og katalyserer omdannelsen av L-laktat til pyruvat. Reaksjonen er reversibel og ved fysiologisk pH er likevekten sterkt i favør av den omvendte reaksjonen. Enzymkonsentrasjonen er i ulike vev 1500 til 5000 ganger høyere enn i plasma. Dersom erytrocytter eller andre LD-rike vev som hjerte- og skjelettmuskulatur eller lever skades, vil økningen kunne bli svært høy. LD er således en uspesifikk markør for celleskade.

Kun høye verdier har klinisk betydning.

P-LD er en uspesifikk indikator på celleskade, og høye verdier kan sees ved en rekke tilstander, som hemolytiske anemier, megaloblastanemier, lymfomer, myelogene leukemier, myelomatose, lungeemboli, hepatitt, leverstuvning, akutt hjerteinfarkt, nyreinfarkt, samt ved flere andre maligne lidelser. LD er derfor lite nyttig rent diagnostisk men benyttes mye som tumormarkør til å følge effekt av behandling. Økning opp til to ganger utgangsverdi sees ved maksimalt muskelarbeide. Moderat økning forekommer i 3. trimester av normale svangerskap.

Feilkilder

In vitro hemolyse i prøven gir falskt for høye verdier.

Enzymatisk fotometrisk metode, Roche Diagnostics.