Vis emner som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
Digoksin
Sist oppdatert: 23.02.2021
Mer informasjon
Utgiver: Sykehuset i Vestfold
Versjon: 1.0
Tidligere versjoner
Kopier lenke til dette emnet
Kopiert
Foreslå endringer/gi kommentarer
Labteknisk
Alternative analysenavn: Lanoxin®
Analysesøk i IHR: P-Digoksin
Prøvemateriale
Serum
Prøvetaking
Hvis svaret skal vurderes i relasjon til terapeutisk område, bør prøven tas slik at bunnkonsentrasjonen blir målt, dvs. rett før neste dose, og når konsentrasjonen er i likevektstilstand, dvs. 8 døgn etter siste doseendring hos voksne med normal nyrefunksjon.
Prøvevolum
Ønsket: 1,5 mL serum.
Minimum: 0,5 mL serum.
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
Oppbevaring og holdbarhet
Romtemperatur: 7 døgn
Kjøleskap: 14 døgn
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
Feilkilder
Pasienter som behandles med høye doser biotin ( > 5 mg/dag), kan få falskt høye verdier.
Analysen utføres ved
Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres daglig
Analysemetode
Immunologisk metode, Cobas 8000, Roche Diagnostics
Klinisk
Indikasjon
Terapikontroll og ved mistanke om intoksikasjon.
Terapeutisk område
0,6-1,3 nmol/L
Alarmgrense
Verdier over 2,6 nmol/L vil bli forsøkt varslet pr. telefon.
Resultat og tolkning
Det anbefalte terapeutiske området gjelder behandling av hjertesvikt med sinusrytme. Høyere serumkonsentrasjoner kan være nødvendig ved andre indikasjoner, f.eks. atrieflimmer. Risiko for toksiske effekter ses hyppigst ved serumkonsentrasjoner over 3,8 nmol/L, men også ved verdier mellom 2,6 og 3,8. Digoksin har mange interaksjoner med andre legemidler. Blant annet kan amiodaron, erytromycin, klaritromycin og atorvastatin øke konsentrasjonen, mens fenytoin og johannesurt kan senke konsentrasjonen. Se preparatomtale på Legemiddelverkets hjemmeside, Felleskatalogen eller www.interaksjoner.no.
Det er et betydelig overlapp mellom terapeutisk og toksisk område på grunn av interindividuelle forskjeller. Akutt hjerteinfarkt, myokarditt, hypotyreose, hypoksi, hypokalemi, hypomagnesemi og hyperkalsemi øker følsomheten for digoksin. Ved hypertyreose sees redusert effekt. På grunn av den lave binding av digoksin til serumalbumin er det ikke nødvendig å ta hensyn til albuminkonsentrasjon i serum ved vurdering av målte konsentrasjoner.
Spesielle forhold
Redusert eliminasjon ved nedsatt nyrefunksjon. Hypokalemi, hypomagnesemi og hyperkalsemi øker følsomheten for digoksin og øker risiko for intoksikasjon selv ved serumkonsentrasjon innenfor referanseområdet.
Analytisk/biologisk variasjon
Se Tabell
Bakgrunn
Digoksin er et digitalisglykosid som brukes ved noen typer av hjertesvikt og ved kroniske supraventrikulære arytmier med rask ventrikkelfrekvens. I plasma er 20-25% av digoksin bundet til proteiner, hovedsakelig albumin. Digoksin utskilles i stor grad gjennom nyrene (ca. 80%). Nyrefunksjonen må derfor vurderes for riktig doseinnstilling med digoksin, og må følges jevnlig under behandling med digoksin.
- Gå til avsnitt
- Labteknisk
- Klinisk
Lukk
