Psykologiske masseeffekter

Det meste av det som er studert og omtalt i forbindelse med traumatiske hendelser og katastrofer dreier seg om enkeltpersoner eller familier. Ofte rammes imidlertid en større gruppe mennesker av faktiske eller truende større hendelser, noe som ikke bare gir individuelle reaksjoner, men også psykologiske masseeffekter (eng: mass sociogenic illness).

Det er flere eksempler på at større grupper har søkt hjelp på grunn av symptomer, uten at det foreligger noen dokumentert eksponering som kan forklare symptomene (dette ble tidligere kalt massehysteri, men kan altså bedre betegnes som psykologiske masseeffekter).1

Håndtering av psykologiske masseeffekter kan være utfordrende. Et viktig tiltak i behandlingen ved slike posttraumatiske tilstander er kognitiv atferdsterapi, hvor det blant annet legges vekt på å vurdere om de opplevde truslene skyldes faktisk fare eller om det er fantasibilder som er truende. Dette blir vanskeligere å vurdere når trusselen ikke er synlig, slik som ved stråling, aerosoler eller helseskadelige gasser. Behandler bør derfor innhente pålitelig faglig informasjon før det formidles i terapeutisk hensikt.

Den kollektive frykten i samfunnet for bioterrorisme og masseødeleggelsesvåpen synes å ha økt etter at flere har fått kunnskap om hvilke trusler som finnes og hvilke farer de kan utgjøre. «Kollektiv frykt» kan også påvirke myndigheters respons etter terrorhandlinger.

Psykologiske masseeffekter kjennetegnes av:

• Varierende symptomer: hodepine, svimmelhet, kvalme, uvelhet, vanligvis også angst.
• Symptomene oppstår vanligvis raskt og er kortvarige, men kan bli omfattende, særlig etter reportasjer i massemedier eller sosiale medier som forsterker frykten.
• Risikoen for spredning i gruppen øker hvis de som gir uttrykk for plager har mer autoritet.

• Mange av dem som rammes har ikke hatt tidligere psykiske plager eller vært spesielt sårbare, selv om de siste er mer utsatt.

Det viktigste tiltaket i en situasjon med mulige psykologiske masseeffekter er å skille de som eventuelt har vært eksponert for fare fra dem som viser symptomer uten å ha vært eksponert. Begge gruppene trenger grundig informasjon om hvordan fagpersoner vurderer den faktiske risikoen. Tidlig faktabasert, forståelig og tydelig informasjon fra et samlet fagmiljø vil ofte kunne roe mye av bekymringen. Når det blir uro i en gruppe med psykologiske masseeffekter er det viktig med tydelig ledelse og struktur. Eventuelle årsaker til uroen må fjernes, hvis mulig. [1D]