Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
MCV
23.02.2021•Versjon 1.0
Labteknisk
Alternative analysenavn: Mean corpuscular volume
Analysesøk i IHR: B-Utvidet hematologistatus
Prøvemateriale
EDTA-blod
Prøvetaking
4 mL EDTA-rør
Prøvevolum
Ønsket: 4 mL blod
Minimum: 1 mL blod
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking.
Prøven bør analyseres raskest mulig, da erytrocyttene raskt begynner å ta opp vann og svelle etter prøvetaking. Dette fører til at MCV øker og MCHC synker ved henstand. Hvor raskt dette skjer, avhenger noe av hva slags prinsipp for partikkeltelling og partikkelmåling som benyttes, og hvilken temperatur prøven oppbevares ved. Ved romtemperatur dreier det seg om ca. 6 % endring pr. døgn.
Oppbevaring og holdbarhet
Romtemperatur: 8 timer
Kjøleskap: 8 timer
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
Feilkilder
Ved henstand skjer det i løpet av få timer en økning av MCV. MCV kan bli falsk for lav ved hyponatremi i pasientens plasma og falsk for høy ved hyperosmolalitet (hypernatremi eller hyperglykemi). Dette skyldes at prøven fortynnes med en isoton løsning før analysering, slik at erytrocyttene sveller eller skrumper dersom osmolaliteten er lav eller høy.
Analysen utføres ved
Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold.
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres daglig
Analysemetode
Beregnet verdi
Klinisk
Indikasjon
Anemiutredning, spesielt for å skjelne mellom makro-, normo- og mikrocytære anemier. Siden MCH og MCV, bortsett fra ved fremskredne jernmangelanemier, i de fleste tilfeller endrer seg parallelt, og MCH i motsetning til MCV ikke endrer seg ved henstand av prøven, vil MCH oftest være å foretrekke. Mistanke om alkoholmisbruk.
Referanseområde
1-14 dager: 91 – 106 fL
15-60 dager: 83 – 103 fL
61 dager- < 6 år: 70-88 fL
6 år - < 12 år: 74-88 fL
12 år - < 18 år: 77-91 fL
≥18 år: 82 – 98 fL
Resultat og tolkning
MCV varierer ved de fleste anemiformer vanligvis parallelt med MCH, bortsett fra ved langtkommen jernmangelanemi, hvor MCH kan være sterkere nedsatt enn MCV. Da MCH, i motsetning til MCV, er stabil i flere døgn i blodprøven, er MCH den undersøkelse som best egner seg til å klassifisere anemier i mikro-, normo- og makrocytære.
Høye verdier ses ved megaloblastær anemi som følge av mangel på vitamin B12 og folsyre, ved leversykdommer og ved alkoholmisbruk, myelodysplastisk syndrom (kan ofte gi meget uttalt makroctose), enkelte tilfeller av hypotyreose og ved hemolytisk anemi (fordi retikulocytose medfører økt MCV fordi retikulocyttene er større enn andre erytrocytter). Enkelte medikamenter kan også forårsake makrocytose, med eller uten anemi.
Anemiformer med normal MCH er akutt blødningsanemi, hemolytisk anemi i moderat grad, anemi ved nyresvikt og de fleste anemier som er sekundære til inflammatoriske og neoplastiske prosesser.
Lave verdier ses ved jernmangelanemi og talassemi.
Se for øvrig Anemidiagnostikk.
Analytisk/biologisk variasjon
Se Tabell
Bakgrunn
MCV er det gjennomsnittlige volum av erytrocyttene. Tidligere ble MCV beregnet på grunnlag av erytrocytttelling (B-Ery) og hematokrit (EVF) målt ved sentrifugering.
Nå blir MCV beregnet direkte som det gjennomsnittlige volumet av flere tusen erytrocytter målt i moderne celleteller.
MCV er grunnlaget for beregning av EVF (hematokrit):
EVF (%) = (MCV ⋅ Ery)/10.
- Gå til avsnitt
- Labteknisk
- Klinisk
Lukk
