Konservativ behandling av brannskader

12.02.2020Versjon 1.0

Prinsipper 

Ofte vil en etter initialt stell av ferske brannskader bare legge vaselinkompress på de rengjorte sårflatene, med kompresser fuktet med NaCl 9 mg/ml utenpå og deretter rikelig med tørre kompresser.

 

Tanken er så å inspisere sårflatene på nytt 1-2 døgn etter skaden. Områder med åpenbar dyp skade opereres og transplanteres tidlig.

 

Ved skader der det ved (ny) vurdering 1-2 døgn etter skadetidspunktet ser ut til å være potensiale for tilheling ila. to ukers tid vil en gjerne velge å legge på en sølvholdig bandasje, se Bandasjematerialer.

 

Ved mistanke om sårinfeksjon er det vesentlig å ha en aktiv holdning til å gjennomgå sårområdene: ikke helt sjelden skjer det at et i utgangspunktet konservativt behandlingsopplegg eventuelt må endres og pasienten taes til (snarlig) inspeksjon og eventuelt også revisjon av sårområder som en gjerne i utgangspunktet hadde forventet skulle ha potensiale for å kunne tilhele uten behov for kirurgi.

Valg av bandasjer 

Det finnes flere aktuelle bandasjetyper, egenskaper i er kort beskrevet i avsnittet Bandasjematerialer i kapitlet Praktiske prosedyrer.

 

Hvis en anvender Aquacel Ag (legges direkte på grundig rengjorte sårflater) er det en fordel at dette materialet skal tørke og feste seg til underlaget inntil tilheling: sårflatene får derved ideelt sett "være mer i fred" enn ved bruk av bandasjematerialer som lettere kan løsnes for "å ta en titt". Utenpå Aquacel Ag legges tørre kompresser og så en tilpasset utvendig fiksering (tynt, elastisk bind, eventuelt nettingtrøye).

 

Suprathel® er en syntetisk, mikroporøs, nedbrytbar, elastisk membran, som i noen tilfelle har vært brukt ved mer utbredt delhudsskade. For egenskaper og bruk se:  Bandasjematerialer (Suprathel).

Konvertering til operativ behandling 

Forverring i almentilstand, ustabilitet, febrilitet, markert økning i infeksjonsmarkører eller påfallende lukt fra bandasjer kan gjøre det nødvendig å fremskynde et planlagt sårstell.

 

Det kan være avgjørende å avklare om et i utgangspunktet konservativt behandlingsopplegg må endres og pasienten taes til (snarlig) inspeksjon og eventuelt også revisjon av sårområder som en gjerne i utgangspunktet hadde forventet skulle ha potensiale for å kunne tilhele uten behov for kirurgi.