Arteriekran, SVK, PiCCO-kateter

12.02.2020Versjon 1.0Forfatter: Janne Skiftesvik, Grete Thormodsæter Fitjar og Henning Onarheim

Generelt 

Skifte av infusjonssett:

  • Infusjonssett, slanger og treveiskraner til klare væsker (glukose, Ringer acetat) skiftes hvert 4. døgn.
  • Sett til kontinuerlig gjennomskylling (arteriekateter/PiCCO/PA-kateter) skiftes hver 96.time (4.døgn).
  • Sett til infusjon av fettemulsjon/lipidholdige ernæringsløsninger skal skiftes innen 24 timer.
  • Sett til infusjon av propofol skal skiftes innen 12 timer.
  • Infusjonsslangene merkes med starttidspunkt (dato og klokkeslett).
  • Ved anvendelse av intravenøse tilganger desinfiseres treveiskranen først med Klorhexidin-sprit og det brukes "no-touch" teknikk.

 

Innleggelse av intravasale tilganger:

  • Hud desinfiseres med Klorheksidin sprit 5 mg/ml (på kompress) før innleggelse av perifere venekanyler eller arteriekran.
  • Ved innleggelse av SVK og PiCCO-kateter: full steril oppdekking med steril frakk, sterile hansker og munnbind
  • SVK legges om mulig i ubrent hud, og festes godt med sutur (sutur også på den del av muffen som er støpt fast på kateteret).
  • Det kan vurderes om en skal velge et SVK som er coated med sølv, for eksempel ArrowGuard Ag.

 

Stell av intravasale tilganger:

  • Innstikksted vaskes grundig med Klorheksidin-sprit, tørkes og dekkes med Tegaderm eller ny Vecafix.
  • Bruk av dekning med klorheksidinholdig gel vurderes, særlig ved katetre innlagt i lyske.
  • Ved sekresjon på innstikkssted tas bakteriologisk prøve og kateteret skiftes (fortrinnsvis til nytt innstikksted).
  • Behovet for rutinemessig dyrking av spiss fra fjernet SVK eller arteriekran er omdiskutert. Positiv dyrking kan være forurensning ved fjernelse av kateteret; katetre kan være kolonisert selv om dyrking av tuppen er negativ. Dyrking vil mest være aktuelt dersom kateteret fjernes på mistanke om infeksjon.

 

Sentralt venekateter, behov for skifte:

  • Sentrale venekatetre kan være essensielle for gjennomføring av behandling, men er også en signifikant infeksjonskilde.
  • Behov for skifte av et sentrale venekateter vurderes individuelt, avhengig av innleggelsessted, skadestørrelse, pasientens alder, utseende på innstikkstedet, avstand til brent hud og tilgjengelige vener. Ta også med i betraktning om pasienten i noen dager kanskje kan "greie seg" med en venflon som venetilgang, før det så senere legges et nytt SVK.

 

PiCCO-kateter:

  • Ved bruk av PiCCO monitorering må kontinuerlig flushing være åpen (for å hindre at kateteret går tett).

 

Pulmonalarteriekateter:

  • Pulmonalarterie-kateter (Swan-Ganz) har etter at PiCCO ble tilgjengelig svært sjelden vært brukt hos brannskadepasienter, og vil nå mest være aktuelt for å kunne følge SvO2 ved alvorlig oksygeneringssvikt.
  • Dersom pasienter har pulmonal-arteriekateter, SKAL løpet som går til a.pulmonalis ha kontinuerlig flushing OG kontinuerlig trykkmåling.
  • Dersom trykkbølgen fra a.pulmonalis blir flatere, skal intensivlege ha beskjed for å vurdere om kateteret ligger innkilt og i så fall må trekkes noe tilbake.