D-dimer dannes ved at fibrinkoagel (uløselig/kryssbundet fibrin) brytes ned. Selve D-dimer molekylet består av to fibrinmonomerer holdt sammen i C-terminal endene av kovalente bindinger. Slike strukturer finnes ikke i fibrinogen og løselig fibrin, og D-dimer er derfor et spesifikt nedbrytningsprodukt av uløselig/kryssbundet fibrin. Økt D-dimer i plasma tilsier at det er eller har vært en pågående trombingenerering med dannelse av kryssbundet fibrin intravaskulært, og at dette fibrinet har blitt brutt ned (fibrinolyse).

Mistanke om tromboemboliske tilstander som for eksempel dyp venetrombose (DVT), lungeemboli (LE) og forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon, DIC).

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking

Platefritt citratplasma. Prøve tas i rør tilsatt Na-citrat. Fyll røret til angitt volum og bland (vend 10 ganger).

• Prøven sentrifugeres ved 2000–2500 g i 15 min.
• Prøven må mottas på sykehuslaboratorium innen 24 h.
• Plasma kan fryses ved < –18 °C innen 4 timer etter prøvetakning.

Behandling med antikoagulantia interfererer ikke med dagens D-dimer metoder.

Kvinner og menn

Kildehenvisning

• Age-adjusted D-dimer cut-off in the diagnostic strategy for deep vein thrombosis: a systematic review, Nybo M, Hvas AM.
• Scand J Clin Lab Invest. 2017 Dec;77(8):568-573. doi: 10.1080/00365513.2017.1390783. Epub 2017 Oct 18.

Kommentarer til referanseområdene

Metodeavhengige verdier.

Ved mistenkt venøs tromboembolisme (DVT og/eller LE) er det anbefalt at en klinisk vurdering utføres først, gjerne ved hjelp av standardiserte scoringsskjema (f. eks Wells score). Ved en høy pre-test sannsynlighet bør radiologiske undersøkelser utføres (f. eks ultralyd ved DVT, CT pulmonal angiografi (CTPA) ved LE), og måling av D-dimer er som hovedregel ikke indisert. Dersom pre-test sannsynligheten er lav til moderat, er det anbefalt å måle D-dimer. Hos pasienter vurdert ifølge standardiserte kriterier til å ha liten eller moderat risiko for DVT eller LE, vil en normal D-dimer med høy sannsynlighet utelukke DVT og LE. I enkelte algoritmer inngår D-dimer måling etter negative radiologiske undersøkelser hos pasient med høy sannsynlighet for DVT eller LE.

Økt D-dimer er et uspesifikt funn og sees også ved tilstander med akuttfase/inflammasjon som f. eks infeksjon, postoperativt, traume, kreftsykdom og forbrukskoagulopati (DIC). Hos mange pasienter, spesielt inneliggende pasienter på sykehus, kan derfor D-dimer analysering ikke benyttes til å utelukke DVT eller LE da D-dimer ofte allerede er økt av annen årsak.

Hos gravide øker D-dimer gradvis utover i svangerskapet, når en topp i forbindelse med fødsel og reduseres gradvis over 6-8 uker etter fødsel. D-dimer er derfor vanskelig å tolke i graviditeten.

Feilkilder

• Måling av P-D-Dimer kan ikke benyttes for ekslusjon av venøs trombose dersom det har gått mer enn 7 dager etter symptomstart.
• Turbide prøver kan føre til en underestimering av D-dimer-nivået.
• S-RF (IgM) høyere enn 50 kIU/L kan gi en overestimering av D-dimer-nivået.
• Pasientprøver som inneholder heterofile antistoffer (f. eks. humane antistoffer mot mus (HAMA)) kan interferere i enkelte tilfeller.
• Pasienter med subsegmental/periferal lungeemboli eller distal DVT kan ha et normalt D-Dimer resultat.

Analysemetode

Immunturbidimetrisk metode: INNOVANCE® D-Dimer, Sysmex CS-5100 og Sysmex CS-2500.