Eosinofile (eosinofile granulocytter)

Utredning ved mistanke om allergiske/parasittære lidelser. Måles som en del av Differentialtelling (maskinell). Oppfølging av eosinofili.

 

Økt antall eosinofile granulocytter ses ved en rekke tilstander og kan inndeles i:

• mild eosinofili ( < 1,5 · 10⁹/L)
• moderat eosinofili (1,5-5,0 · 10⁹/L )
• uttalt eosinofili ( > 5,0 · 10⁹/L)

Årsakene kan inndeles i tre hovedkategorier: reaktiv, klonal og idiopatisk hypereosinofilt syndrom. Eosinofile granulocytter kan infiltrere organer og frigjøre reaktive mediatorer som kan forårsake organskade. Organskade kan opptre ved såvel klonale, som nonklonale/reaktive tilstander. Ofte vil det kliniske bildet være preget af allmensymptomer med tretthet, vekttap og subfebrilia og organrelaterte symptomer som hoste, dyspné, ødemer, iskemi, neuropati, myalgi, leddsymptomer, utslett og diaré. Grad av eosinofili gir i noen grad informasjon om årsak. Uttalt eosinofili er sjelden. Vanligste årsak er parasittsykdommer, deretter kommer hyperereosinofilt syndrom, eosinofil leukemi og andre tilstander som vanligvis gir modeat eosinofili. Mild til moderat eosinofili er vanligst og skyldes som oftest allergi/atopi eller infeksjoner. Allergiske sykdommer gir oftest ikke eosinofili > 1,5 · 10⁹/L og sjelden > 5 · 10⁹/L.

 

Reaktiv eosinofili
a. Allergi og atopi (astma, allergisk rhinitt).

b.Medikamenter, spesielt antibiotika, sulfonamider, antirevmatiske midler, antiepileptika og allopurinol.

c. Infeksjon med flercellede parasitter, f.eks. spolorm (ascaris) og ved reise til tropiske strøk: hakemark, trådorm (strongyloides), rundorm (filaria) og flatmark (schistosomiasis).

d. Lymfomer, spesielt Hodgkins lymfom.

e. Polyarteritis nodosa, Churg-Strauss vaskulitt, sklerodermi, revmatoid artritt, SLE, eosinofil pneumoni.

f. Sjeldne tilfeller av carcinommetastaser.

g. Reaktiv stigning i etterkant av alvorlige bakterielle infeksjoner.

h. Binyrebarksvikt.

 

Klonal eosinofili
Ved vedvarende ( > 6 måneder) idiopatisk eosinofili ( >1,5 · 10⁹/L), bør klonal årsak overveies. 90 % av pas. med kronisk myelogen leukemi har moderat eosinofili, mens eosinofili er sjeldnere ved andre myeloproliferative sykdommer. Svært uttalt eosinofili kan en sjelden gang skyldes kronisk eosinofil leukemi.

 

Idiopatisk hypereosinofilt syndrom

Tilstander med organskade forårsaket av eosinofili (som ikke kan forklares av en reaktiv årsak), men uten klonalitet eller forekomst av umodne eosinofile granulocytter i benmarg.

 

Vurder henvisning til hematolog hvis allergi, medikamenter, infeksjon og inflammation er utelukket som årsak til vedvarende eosinofili > 1,5 · 10⁹/L.
Se spesiallitteratur for råd om utredning av eosinofili, for eksempel Nordiske retningslinjer for utredning og behandling av eosinofili.

 

Lave verdier: Beta-adrenerge medikamenter, glukokortikoider, stress og infeksjoner reduserer nivået. En del studier angir at et lavt antall eosinofile (< 0,05 · 10⁹/L) kan indikere økt risiko for mortalitet og/eller bakteriell infeksjon for kritisk syke pasienter.

 

Se Tabell

Eosinofile granulocytter har et karakteristisk utseende med store rosa/røde granula. Eosinofile granulocytter finnes i blod og i vev. Antallet i blod gjenspeiler ikke nødvendigvis aktiviteten i vevet. Eosinofile granulocytter har flere oppgaver, blant annet er de viktige i forsvaret mot en del parasittinfeksjoner. De bidrar også i en del patologiske prosesser som f. eks allergi. Beta-adrenerge medikamenter, glukokortikoider, stress og infeksjoner reduserer nivået, mens binyrebarksvikt gir eosinofili.