Calcaneovalgus og Planovalgus hos voksne

Pasienter med pes calcaneovalgus har oftest historie tilbake til medfødt deformitet. 1 av 5 har medfødt calcaneovalgus (ofte omtalt som plattfot), de aller fleste med lite symptomer. Deformiteten kan også oppstå eller bli symptomgivende og forverret ved:

• Progredierende dysfunksjon av tibialis posterior senen.
• Artrose/artritt i fotroten
• Calcaneusfraktur/annen fotrotsfraktur eller ankel/Pilonfraktur med feilstilling
• Tarsal koalisjon

• Avflatet lengdebue.
• Bakfotsvalgus, ved uttalt valgus feilstilling kan pasientene utvikle lateralt impingement under fibula.
• Forfotsabduksjon: ”Too many toes sign” ved inspeksjon bakfra.
• Relativ spissfot med stram gastrocnemius muskulatur (posistiv Silfverskiölds test).
• Kan deles in i fleksibel og rigid deformitet. Manglende fleksibilitet indikerer artrose eller koalisjon.
• Manglende evne til tå-reis på et bein og ingen inversjon i hæl ved tå-reis indikerer tibialis posterior dysfunksjon plantarflektert og fot abdusert (nøytraliserer tibialis anterior). Pasienten inverterer så mot motstand (undersøkers hånd presser mot medialsiden av 1. metatars).
• Kraft i tibialis posterior kan også undersøkes ved å holde ankel/fot i plantar fleksjon og eversjon (nøytraliserer tibialis anterior), pasienten inverterer mens undersøker holder i mot medialt 1. metatars.
• Ved langtkommen tilstand kan fiksert forfots supinasjon ses.

Røntgen av ankel og fot (skal tas med belastning):

• Side bilde av fot/ankel viser ”sag”-hengekøye med kryssende akser mellom talus og 1. metatars på sidebilde (Laterale Mearys vinkel). Overprojeksjon mellom talus og calcaneus. Cuneiforme - 5. metatars høyde.
• AP bilde viser dekingsgrad av caput tali / naviculare, AP Mearys vinkel.
• Aksiale bilder av bakfot: viser bakfots alignment

CT brukes ofte i tillegg for å avdekke utbredelse av artrose og koalisjoner.

MR kan brukes til å avdekke patologi ved f.eks tibialis posterior sene, springligament, deltoid ligament

Konservative behandling

Myke fotsenger med maksimal tolererbar lengdebuestøtte vil hjelpe mange. Skjema 10.7 Q66.4.

Spesialsko vil kun unntaksvis være indisert; der hvor deformiteten ( med aksefeil) umuliggjør tilpasning i konfeksjonssko.

Operativ behandling

Fleksibel deformitet (vurdering av hvilke prosedyrer man skal benytte må gjøres for hver enkelt pasient )

• Gastrocnemius tenotomi
• Medialiserende calcaneus osteotomi
• Lateral søyle forlengelse
• Transposisjon av FDL til naviculare
• Duplikasjon av springligamentet, ev rekonstruksjon
• Plantariserende TMT-1 artrodese ev. medial åpen kile osteotomi mediale cunieforme (Cotton prosedyre)
• Deltoid ligament rekonstruksjon

Rigid defomitet

• Artrodeser med korreksjon av deformitet anbefales: Dippel (subtalar og talonavicular) eventuelt trippel (subtalar, talonavicular, samt calcaneocuboid dersom artrose)
• Gastrocnemius tenotomi
• Ved betydelig overvekt og fleksibel deformitet bør også artrodeser vurderes.

Rigid deformitet ved koalisjon

• Reseksjon av koalisjon hvis fibrøs
• Artrodese ved benet koalisjon

• Gipslaske 3 uker - i lett inversjon+equinus ved medial bløtdelsrekonstruksjon
• Walker kontaktbelaste inntil 8 uker
• Fra og med 8 uker belaste til smertegrensen i Walker
• Fra og med 10-12 uker overgang til sko
• Alle pasienter som opereres med artrodese skal behanldes med D-vitamin; Benferol 50 000IE x1 pr uke i 3 uker.
  • D-vitaminstatus tas under oppholdet ev operasjonsdagen ved dagkirurgi. Ved lav verdi gjentas behandlingen en gang for nye 3 uker.
  • Unntak er pasienter som står fast på D-vitaminer.

• Under-/overkorreksjon
• Vedvarende smerter- ingen data støtter at operativ korreksjon forhindrer fremtidig artroseutvikling
• Infeksjon
• Manglende tilheling
• Residiv av feilstilling.
• Skade på nerver/blodkar

Post operativt røngenbilder

2-3 uker: overgang til Walker ortose og seponering av suturer

6-8 uker: kontroll med røntgen

12 uker kontroll med røntgen (kan gjøres som telefonkonsultasjon dersom det går bra med pasienten)