Hallux Rigidus

Sist oppdatert: 20.09.2021
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.6
Forfattere: Wolfram Grün og Kjetil Hvaal
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Klinikk 

Symptomer er smerter ved gange og stivhetsfølelse, evtl. vanskeligheter ved å bruke høyhælte sko. Ved undersøkelse finnes et smertefullt ledd med redusert ROM, særlig dorsalfleksjon (DF). Dorsale påleiringer/osteofytter kan ofte palperes. Nervesmerter forårsaket av osteofytter som klemmer på dorsomedial hudgren kan forekomme.

Diagnostikk 

Basert på klinisk undersøkelse og rtg. av belastet fot. MR hos yngre dersom rtg.-funn er negative (mistanke om osteochondral skade). Metatarsus primus elevatus tilstand med høytstående metatars og redusert dorsalfleksjonsevne (grunnfalangen trekkes under metatarsen).

 

Kan klassifiseres som Grad 0-4, avhengig av omfang til reduksjon av ROM, funn på rtg og smertebildet.

Behandling 

Primært alltid konservativ behandlingsforsøk med stiv såle, ev. inlegg av karbonfiber eller fjærstål uansett grad. Vurdere kirurgi ved svikt i konservativ behandling.

 

Kirurgiske alternativer velges avhengig av radiologiske funn og klinikk:

 

Lokal reseksjon av dorsale osteofytter ved isolerte påleiringer og >70° dorsalfleksjon etter reseksjon

 

Artroskopisk debridement/mikrofrakturering (isolert symptomgivende OCD på caput til 1.metatars; gjelder hovedsakelig yngre pasienter)

 

Åpen cheilektomi: kilereseksjon av den dorsale del av leddet med osteofytter. Kan suppleres med Moberg prosedyre (dorsal lukket kile osteotomi proksimalt i grunnfalangen) hvis < ca. 70° dorsal fleksjon intraoperativt etter cheilektomi, dette gir bedre dorsalfleksjon på bekostning av plantarfleksjon. Cheilektomi har dårlig prognose og frarådes hvis bruskdegenerasjon omfatter > 50% av leddet.

 

MTP 1 artrodese: fortrinnsvis to 2.7 mm skruer i kryss etter temporær pinnefiksasjon. Sørg for at skruene ikke krysser i leddet og ikke står i samme plan i sideplan. Den første settes med kompresjon. Leddet settes i lett valgus (ca. 10°, 2-3 mm luft mellom 1. og 2. tå) og plantegrad, dvs. parallelt med underlaget ved belastet fot. Et sterilt brett kan holdes under foten for å innstille dette. Praktisk tips er at en blyanttykk pinne skal kunne gli under stortåen uten friksjon ved innstilling. Cup-cone reamer kan brukes ved preparering av leddet. Kontroller plasseringen av pinnen som senterer reamer med gj. lysn.

 

Plateosteosyntese (evtl. med autolog bentransplantasjon fra calcaneus) ved reoperasjon eller særlig behov for rigiditet (compliancerpoblemer etc). Røyking må kuttes ut minst 2 uker før inngrepet og frem til oppnådd union.

 

Distal subcapital metatarsal osteotomi med dorsal lukket kile kan være et alternativ ved lang 1. metatars eller metatarsus primus elevatus og milde forandringer i ledded. Evtl. gjøre en dorsal proksimal åpen kile med benblokk i tillegg for å bringe metatarsen plantart.

 

MTP 1-protese eller excisjons-/interposisjonsartroplastikker er ikke i bruk ved fot-ankel seksjonen.

Etterbehandling 

  • Ved leddbevarende kirurgi ROM øvelser med start fra operasjonsdagen og belasting til smertegrense.
  • Artrodese: Postoperativ sko som avlaster fremfoten i 6 uker. Støvelgips dersom usikkerhet om compliance.
  • Alle pasienter som opereres med artrodese skal behanldes med D-vitamin; Benferol 50 000IE x1 pr uke i 3 uker.
    • D-vitaminstatus tas under oppholdet ev operasjonsdagen ved dagkirurgi. Ved lav verdi gjentas behandlingen en gang for nye 3 uker.
    • Unntak er pasienter som står fast på D-vitaminer.

Komplikasjoner 

Non-union, feilstilling, "next joint disease" - økt risiko for artroseutvikling i pågrensende ledd.

Kontroll 

Artrodese

Kontroll med rtg etter 6 uker

 

Cheilektomi

Telefonkontroll etter 3 måneder

Prognose 

Det er ikke holdepunkter for at leddbevarende kirurgi utsetter progresjon av artrosen og ev. senere behov for artrodese.

Referanser 

  1. Coughlin, Saltzmann, Anderson: Mann's Surgery of the Foot and Ankle; 9th edition; 2013