Informasjon om obduksjon ved dødsfall på og utenfor sykehus

Obduksjon anses som "gullstandard" for å kartlegge dødsårsak. Dødsårsaksregisteret vektlegger resultat etter obduksjon særlig i forbindelse med fastsetting av endelig dødsårsak for dødsårsaksstatistikken. Dødsårsaksstatistikken er blant annet viktig for overvåking av befolkningens helsetilstand.

Hvorfor obdusere?

• For å sikre dødsårsaken.

Hva døde pasienten av egentlig, var diagnosen riktig? Noen ganger kan dødsårsaken være ukjent, for eksempel der dødsfallet kom så brått på at det ikke var tid til å gjøre tilstrekkelige undersøkelser.

• Hensyn til pårørende. For pårørende kan obduksjon gi viktige tilleggsopplysninger, selv når dødsårsaken synes klar.

Hadde avdøde andre sykdommer som kan være av betydning for familien?

• Sikre kvalitet.

Legene, sykehuset og samfunnet må forsikre seg om at pasientbehandlingen holder god nok kvalitet og få tilbakemelding dersom noe må forbedres. Obduksjonene gir verdifull kunnskap som kommer hele helsevesenet – og andre pasienter – til gode.

• Kunnskap om nye sykdommer. Obduksjon har lagt grunnlaget for vår viten om sykdommene og nye sykdommer oppdages jevnlig. Kugalskap, AIDS og Alzheimers demens er noen eksempler.

• Overvåke helsetilstanden i befolkningen. Hvert år brukes millioner av kroner til ulike forebyggende helsetiltak. At dette ikke er bortkastede penger, burde dokumenteres gjennom en høy obduksjonsandel i befolkningen. Dessverre er antall obduksjoner i dag for lavt til å kunne dokumentere effekten av forebyggende helsepolitikk

Obduksjon har også verdi i forbindelse med utdanning og undervisning.

I 2015 vedtok Stortinget "Lov om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking".

Loven skiller seg fra tidligere kapittel 7 "om sykehusobduksjon" ved et betydelig skjerpet fokus på behovet for obduksjoner:

Sykehusobduksjonsbegrepet ble fjernet, da loven skal gjelde for alle medisinske obduksjoner, uansett dødssted.

Loven innebærer at leger er pålagt å vurdere behovet for obduksjon ved alle dødsfall, uansett hvor dødsfallet finner sted, og skal dokumentere at denne vurderingen er gjort.

Det er ønskelig med økt antall obduksjoner. En minimumsandel av alle postmortale undersøkelser bør tilstrebes ved enhver helseinstitusjon.

I forbindelse med dødsfall skal lege som syner liket fylle ut dødsmelding. Siden 2022 er det obligatorisk med elektronisk dødsmelding.

Leger er pålagt å vurdere behovet for obduksjon ved alle dødsfall, uansett hvor dødsfallet finner sted, og skal dokumentere at denne vurderingen er gjort.

Mulig unaturlig dødsfall vurderes samtidig.

Legen skal melde der det er begrunnet mistanke. Terskelen for å melde skal være lav.

Melding om unaturlig dødsfall kan meldes politiet på telefonnummer 02800.

Unaturlig dødsfall er definert i loven som føgende:

- drap eller annen legemskrenkelse

- selvmord eller selvvoldt skade

- ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall, trafikkulykke o.l.

- yrkesulykke eller yrkesskade

- feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade

- misbruk av narkotika

- ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet

- dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest

- funn av ukjent lik

Politiet har skjerpet etterforskningsplikt når barn under 18 år dør utenfor helseinstitusjon og det skal i alminnelighet gjøres rettsmedisinsk obduksjon.

Rettslige obduksjoner foretas ved Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin på avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus (obduksjonssal beliggende på Rikshospitalet). Etter rettslig obduksjon formidles funn til politiet, som avgjør hva som kan formidles pårørende og når.

Dersom politiet i tilfeller av mulig unaturlig dødsfall ikke begjærer rettslig obduksjon kan lege begjære medisinsk obduksjon.

Dersom ikke dødsfallet er vurdert som unaturlig/ meldepliktig kan lege begjære obduksjon direkte.

Forutsetning for medisinsk obduksjon er at nærmeste pårørende er informert om obduksjon, og ikke har motsatt seg obduksjon. Og at det ikke er grunn til å tro at avdøde ville motsette seg obduksjon.

For informasjon til pårørende om obduksjon se: Den siste legeundersøkelsen- Orientering til pårørende

For at medisinsk obduksjon skal gjennomføres må obduksjonsbegjæring foreligge.

Det er lege som begjærer obduksjon.

Obduksjonsbegjæringen må inneholde informasjon om at pårørende er informert om obduksjon og ikke har motsatt seg det.

Videre må eventuell vurdering av unaturlig dødsfall være avklart. I tilfeller av mulig unaturlig dødsfall må det dokumenteres at melding er gitt til politiet, og videre at politiet ikke har ønsket rettslig obduksjon.

For sykehusdødsfall begjæres obduksjon elektronisk i DIPS (se prosedyre EQS Ahus-Begjæring av obduksjon: Dok ID: 25961 Dokument «Ahus - Begjæring av obduksjon», ID 25961 - EQS )

For obduksjon ved dødsfall utenfor sykehus kontaktes patologiavdelingen for nærmere avtale:

Ekspedisjon: 67 96 12 70. Åpningstid: hverdager fra kl 08 til 15.30.

Vakttelefon obduksjon 67 96 45 96 Betjent mellom kl 08-15.

Obduksjonsbegjæring (og mors) må foreligge på patologiavdelingen før obduksjon kan gjennomføres.

Obduksjonsbegjæringen må inneholde informasjon om at pårørende er informert om obduksjon og ikke har motsatt seg det.

Videre må eventuell vurdering av unaturlig dødsfall være avklart. I tilfeller av mulig unaturlig dødsfall må det dokumenteres at melding er gitt til politiet, og videre at politiet ikke har ønsket rettslig obduksjon.

I tillegg er det ønskelig å vite:

- sammenfatning av det aktuelle/ omstendigheter rundt dødsfallet, tidligere sykdommer, ev. medikamenter.

- info om evt smitte og i så tilfelle hva slags smitte.

Er det spesifikke kliniske problemstillinger må disse adresseres.

- navn og telefonnummer til rekvirerende lege.

Ved dødfsall utenfor sykehus må det opplyses om avdødes fastlege.

Lenke til eksempel på obduksjonsbegjæring som evt kan benyttes ved dødsfall utenfor sykehus: luftambulanseavdelingen-ous-begjaring-om-sykehusobduksjon.pdf (legeforeningen.no) Se også vedlegg nederst på siden.

Verken primærhelsetjenesten eller pårørende belastes med utgifter til obduksjon.

Sykehuset får refundert utgiftene til selve obduksjonen fra Folketrygden og begravelsesbyrået vil få refundert utgiftene til transport i henhold til «Forskrift om dekning av utgifter til båretransport i Norge».

Transport skjer som oftest via begravelsesbyrå (valgt av pårørende eller helsepersonell).

OBS: Avdøde må oppbevares kjølig for å hindre utvikling av betydelig forråtnelse

Etter obduksjonen sammenfattes funn og antatte dødsårsaker i en foreløpig obduksjonsrapport som sendes ut samme dag eller dagen etter obduksjon.

Endelig obduksjonsrapport vil sendes ut etter svar på tilleggsundersøkelser foreligger. Vanligvis tilstrebes en svartid på < 3 måneder.

Ved obduksjon etter sykehusdødsfall scannes den forløpige og den endelige obduksjonsrapporten inn i journalsystemet (DIPS).

Ved obduksjon etter dødsfall utenfor sykehuset får avdødes fastlege kopi av endelig obduksjonsrapport. Formidling av foreløpige funn kan skje muntlig på telefon til avdødes fastlege forutsatt at navn og telefonnummer på den er opplyst. Dersom legevaktslege har begjært obduksjon kan den i tillegg få vite svar under forutsetning av at navn og telefonnummer er opplyst.

Funn etter obduksjon ved sykehusdødsfall formidles av behandlende leger til pårørende.

Ved dødsfall utenfor sykehus formidles funn av avdødes fastlege til pårørende.

Unntaksvis kan patolog være involvert i svarformidling.

Vanligvis etterkommes alle obduksjonsbegjæringer. Dersom obduksjon avvises har patolog ansvar for å gi beskjed om dette til rekvirerende lege, som igjen snakker med pårørende.

dokument-5-lover-og-forskrifter-.pdf (legeforeningen.no)

dokument-6-meldeplikter.pdf (legeforeningen.no)