Miljøterapi ved psykose

18.04.2024Versjon 1.3

Miljøterapeutiske tiltak 

Miljøterapeutiske tiltak i møte med pasienter med Psykose:

  • For pasienter med psykotiske symptomer er det vikitg å opprette struktur og forutsigbare rammer i form av dagsplan og evt. ukeplan med avtaler og aktiviteter. Legg til rette for aktiviteter både sammen med personal og alene. Støtt pasienten i gjennomføring av planer.
  • Psykotiske pasienter kan bli overveldet av stimuli fra omgivelsene og ha behov for å beskyttes fra dette. Skjerming benyttes ofte i tilfeller hvor pasienter framstår med stor uro og angst , men også i tilfeller hvor miljøets krav til samhandling overstiger pasientens funksjonsnivå, feks ved ukritisk eller aggressiv atferd. Skjerming er ment som en trygg ramme hvor pasienten kan motta beskyttelse og støtte. Behov for skjerming må tilpases den enkelte pasient og evalueres jevnlig.

  • Søvn er viktig. Mange psykosepasienter har søvnproblemer. Tilstreb god søvnhygiene.
  • En individuelt tilpasset behandlingsplan som evalueres jevnlig slik at den er tilpasset pasientens tilstand og behov gjennom behandlingsforløpet.
  • Personalet fungerer som rollemodeller i møte med psykotiske pasienter og må framstå rolige og tydelige, samt formidle normalforventninger når det er nødvendig.
  • Psykotiske pasienter har endret virkelighetsoppfatning som kan føre til at personalet må veilede og korrigere uønsket eller uheldig atferd i form av grensesetting . Å vise nysgjerrighet og forsøke å forstå pasientens atferd og logikk og å validere pasentens følelser vil kunne dempe konflikter som kan oppstå i grensesettingssituasjoner.
  • Høy-affektive følelsesuttrykk som sinne, aggresjon og kritiske kommentarer er uheldige i behandlingsmiljøet til pasienter med psykose. Forutsetninger for godt relasjonsarbeid er å møte pasienten med empati, respekt og interesse og å være lyttende og støttende til pasientens egen opplevelse av situasjonen.

  • Psykoedukasjon som tar sikte på å gi pasienten kunnskap om sykdommen, om stress og sårbarhet og hva som kan være stressfaktorer for pasienten. Psykoedukasjon må være tilpasset pasientens tilstand.
  • Kriseplan utarbeides eller oppdateres i samarbeid med pasienten for å opprettholde hverdagsmestring og forebygge ny innleggelse. Se MinPlan.

 

Negative symptomer

Noen pasienter fremviser negative symptomer ved psykose. Negative symptomer kjennetegnes av manglende motivasjon, interesseløshet og redusert uttrykk av følelser, gledesløshet og konsentrasjonsvansker.

  • I møte med negative symptomer gjelder de samme miljøterapeutiske prinsipper: Unngå høy-affektive følelsesutrykk, som sinne og aggresjon, og kritiske kommentarer, bebreiding og masing.

  • Møt pasienten med respekt og interesse, utforsk pasientens interesser og finn lystbetonte aktiviteter som pasienten kan engasjere seg i. Legg vekt på samhandling og tilstreb å gjøre aktiviteter sammen med pasienten, feks måltider, turer, spill, sport eller liknende.

  • Det er viktig å finne en god balanse mellom å beskytte pasienten og sikre ro og hvile, og å støtte og motivere pasienten til aktiviteter som pasienten mestrer og som kan øke pasientens selvfølelse.

 

Se for øvrig Om miljøterapi.