ECT

Ved elektrokonvulsiv behandling (ECT) påføres en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet med den hensikt å indusere et generalisert krampeanfall. Virkningsmekanismen er trolig multimodal, de mest vanlige teoriene går ut på at blodsirkulasjonen, nevrotransmittorer, nevroendokrine systemer og nevrogenesen stimuleres. Behandlingen gis under narkose. Vanligvis gis 6-12 behandlinger, med intervall på 2-3 behandlinger pr uke. Det anbefales antidepressiva som vedlikeholdsbehandling for å motvirke tilbakefall, eller vedlikeholds ECT der psykofarmakologisk behandling ikke er tilstrekkelig. Behandlingsmetoden har vært anvendt til behandling av en rekke psykiske lidelser, men er best dokumentert for behandling av depressive tilstander.

ECT skal som hovedregel kun gis på grunnlag av pasientens informerte samtykke. Pasienten må informeres godt og samtykket bør foreligge skriftlig. Helt unntaksvis kan ECT gis uten samtykke ved nært forestående alvorlig fare for pasientens liv eller helse (nødrett).

ECT ved depresjon (også ved bipolar depresjon)

• ECT er anbefalt til pasienter med moderat til alvorlig depresjon og som ikke har nytte av annen behandling.
• ECT kan gis som førstevalgsbehandling til pasienter med alvorlig depresjon der behovet for spesielt rask effekt er tilstede på grunn av overhengende fare for liv og helse, ved psykotisk depresjon samt til pasienter med moderat til alvorlig depresjon som tidligere har hatt effekt av ECT.

ECT ved andre lidelser

• ECT kan gis der annen behandling ikke har ført frem ved langvarig og alvorlig manisk fase, blandet fase ved bipolar lidelse og vurderes ved schizoaffektive lidelser, katatoni, malignt nevroleptika syndrom, fødselspsykoser.

• Muntlig og skriftlig informasjon til pasienten.
• Somatisk undersøkelse, EKG, blodprøver inkludert elektrolytter.
• Benzodiazepiner og hypnotika kan virke hemmende på effekten av behandlingen og bør seponeres eller gis i lavest mulig dose.

ECT tolereres vanligvis godt, men kan gi bivirkninger som hodepine, kvalme, muskelsmerter og forvirring. Disse går over etterhvert. Noen kan oppleve å få nedsatt konsentrasjonsevne mens andre kan oppleve bedring av konsentrasjonsevnen. Evnen for ny læring blir trolig bare svekket de aller første dagene/ukene etter en serie med ECT. I noen tilfeller kan varige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Minner fra ukene og månedene før ECT-behandling, samt under ECT-behandlingen er mest utsatt for glemsel.