ECP

Utredning/monitorering av eosinofil aktivering ved inflammasjon, for eksempel ved astma. Doseringsveiledning ved lokal eller systemisk kortikosteroidbehandling ved astma. Identifisering av eventuell non-compliance ved steroidbehandling av astma.

ECP frigjøres ved aktivering av eosinofile granulocytter. Aktivering av eosinofile granulocytter spiller en sentral rolle i den subakutte og kroniske betennelsesreaksjoner i luftveiene ved astma. ECP har cytotoksisk aktivitet in vitro overfor ulike patogener. Serumkonsentrasjonen faller ved effektiv behandling med lokale kortikosteroider ved astma.

Fluorescens enzym-immunoassay (FEIA) – ImmunoCAP ECP

< 13 µg/L

1-8 dager fra vi har mottatt prøven.

Svartid kan avvike pga. ferie/redusert bemanning.

Konsentrasjonen av ECP i serum er vist å korrelere med inflammasjon i luftveiene ved astma, men korrelerer ikke godt med bronkial hyperreaktivitet. ECP kan også være økt ved andre atopiske tilstander samt ved infeksjoner i luftveiene. ECP er dermed ikke egnet som diagnostisk markør for astma på grunn av lav spesifisitet.¹
ECP i serum er likevel kun én av flere biologiske markørene som brukes ved astmakontroll.²

ECP er vanligvis ikke økt ved anstrengelsesutløst astma, atopisk eksem og matallergi.

Konsentrasjon av ECP i serum hos astmapasienter er relatert til lungefunksjonsparametre ved spirometri, til grad av symptomer og til antall eosinofile granulocytter i blodet. Konsentrasjonen er høyere hos astmapasienter som røyker, og sannsynligvis reflekterer dette økt inflammasjon.

Videre betydning av ECP i serum

• Serum ECP hos pasienter med sesongrhinitt viste en høy prediktiv verdi for senere utvikling av astma.³
• Hypereosinofile syndromer (HES) er assossiert med høye ECP konsentrasjoner i serum.⁴