Henvisning til Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Sist oppdatert: 20.12.2023
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Er det rus eller psykiatri? Bruk av ROP-retningslinjen 

Ruslidelser og psykiske lidelser påvirker hverandre gjensidig og krever spesiell oppmerksomhet. Helsedirektoratet har laget en retningslinje som beskriver hvordan utredning, behandling og oppfølging av mennesker med ruslidelser og psykiske lidelser (ROP lidelser) bør gjøres, samt beskriver tjenestenes roller og ansvar.

 

Lenke til Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse - ROP-lidelser (Helsedirektoratet).

 

Sentrale elementer fra ROP-retningslinjen

  • Personer med akutte psykoser har rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om lidelsen er rusutløst eller ikke
  • For å ivareta et sammenhengende tilbud skal den instansen som først kommer i kontakt med en person med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse sikre at personen følges opp i forhold til begge lidelser og vurdere behovet for individuell plan
  • Selv om ansvaret plasseres ett sted, vil andre instanser også ha et ansvar. Det skal alltid etableres forpliktende samarbeid.
  • Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende

 

Det er Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen, som rettighetsvurderer pasientene med tanke på rusbehandling. Alle henvendelser sendes til AFR, poliklinikk for voksne. AFR bruker godkjente behandlingsinstitusjoner i Bergen eller andre steder i landet.

Behandlingstilbudet 

Oversikt over institusjoner/ poliklinikker Helse Vest har avtale med

helsenorge.no kan også gå inn på Fritt Sykehusvalg: www.sykehusvalg.no

 

I prinsippet vil AFR forsøke å finne en institusjon i pasientens nærområde, da dette erfaringsmessig er en fordel med hensyn til ev. senere oppfølging.

 

Hvis en er usikker på hvilket behandlingstilbud som passer best for pasienten, og pasienten heller ikke har noen begrunnet ønske om hvor han eller hun bør henvises, kan en be Avdeling for rusmedisin (AFR) forsøke å finne et godt egnet tilbud.

 

Avdeling for rusmedisin

Avdeling for rusmedisin har følgende særskilte tiltak for rusmiddelavhengige

  • Generell poliklinikk voksne - Kanalveien 5 Bergen. Nedre aldersgrense 15 år
  • Generell poliklinikk voksne - Østre Murallmenningen 7 Bergen. Nedre aldersgrense 15 år
  • Floenkollektivet, med målgruppe unge rusavhengige mellom 18 og 30 år. En trinnvis, medisinfri behandling etter Terapeutisk Samfunn- modellen
  • Seksjon Askøy, stabilisering og langtidsbehandling
  • Seksjon Tertnes, kvinneavdeling og familieambulatorium
  • Seksjon Martens, behandling uten samtykke
  • Seksjon Skuteviken, avrusningsenhet og stabilisering
  • Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) - 7 poliklinikker

 

CRUX Kalfaret behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter har 20 sengeplasser. Institusjonen har spesialisert seg på behandling av unge med alvorlige rusmiddelproblemer. Kalfaret behandlingssenter har også polikliniske og ambulante tjenester

  • En del av Kirkens sosialtjeneste
  • Et særlig ansvar for å tilby behandling til unge under 25 år
  • Poliklinikk og døgnbehandling
  • Rundt 6 måneders innleggelse

 

Fritt sykehusvalg

Fritt sykehusvalg vil si at en pasient som blir henvist til vurdering, undersøkelse eller behandling i spesialisthelsetjenesten har rett til å velge sykehus eller behandlingssted. Pasienten kan imidlertid ikke velge behandlingsnivå.

 

Det vil si at retten til fritt sykehusvalg ikke innebærer en rett til å velge mer spesialisert behandling enn det pasienten er gitt rettighet til. Retten er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven §2-4.

Prosedyre for henvisninger i DIPS til Avdeling for rusmedisin (AFR) 

Konsultasjon

Dersom en pasient i en somatisk avdeling eller avdeling innen psykisk helsevern har et rusproblem som medfører utfordringer for den medisinske behandlingen, kan lege ved Akuttposten/Mottaksklinikken kontaktes hele døgnet for telefonkonsultasjon.

 

Henvisning til behandling for rusproblemer, eller vurdering av om henvisning skal utformes og sendes

Dersom en pasient i en somatisk avdeling eller en avdeling i psykisk helsevern har et rusproblem, og pasienten ønsker behandling for sitt rusproblem, kan lege eller sosionom utforme en slik henvisning.

 

Dersom den somatiske avdelingen eller en avdeling innen psykisk helsevern ønsker at en sosionom skal ta seg av dette: Sosionom snakker med pasienten og tar stilling til en mulig henvisning til behandling for pasientens rusproblemer. Sosionomavdelingen vil så utforme og sende en henvisning til Avdeling for rusmedisin.

 

Prosedyre for henvisninger fra fastlege

Det er Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen, som rettighetsvurderer pasientene med tanke på rusbehandling. Alle henvendelser sendes til AFR, poliklinikk for voksne.

 

Innhold i henvisning til behandling i rushelsetjenesten

 

Formål med henvisningen

  • Ønske fra pasient og henviser. Vurder pasientens grad av motivasjon. Noter om det er aktuelt med Fritt sykehusvalg, og hvorfor.

 

Sosialt/nettverk/Samarbeidende instanser

  • Familieforhold. Pårørende som ev. kan gi komparentopplysninger. Gode kontakter i rusfritt miljø? Skolegang. Arbeidserfaring. Boligsituasjon. Kontakter i behandlingssystemet. Planer for videre oppfølging. Individuell plan?

 

Rushistorikk og helsetilstand

  • Oppsummert rushistorie. Bruk av rusmidler siste halvår (type, bruksmåte og dosering), tidligere alvorlig abstinensreaksjon (kramper, delir). Tidligere behandlingsforløp, rusfrie perioder. Legg gjerne ved epikriser.
  • Psykisk helse: Bekreftede/tentative diagnoser og symptomer, tidligere behandling. Selvmordsrisiko. Kognitiv funksjon. Psykose.
  • Somatisk helse: Aktuelle sykdommer eller symptomer, tidligere sykdommer som har betydning for behandlingen. Allergier. Epilepsi.
  • Legg ved relevante blodprøvesvar, EKG og billeddiagnostikk
  • Medisiner
  • Psykoaktive medikamenter utskrevet av lege, ev. kjøpt illegalt. Cave. Tidligere erfaringer med abstinensdempende legemidler.
  • Status presens

 

Ruspåvirkning

Personlig hygiene. Klar og orientert? Abstinenssymptomer. Ernæringsstatus. Stemningsleie, hallusinasjoner, «tankekjør», angst eller uro.