Vedvarende proteinuri er et tegn på nyresykdom, og måling av døgnutskillelse av protein er viktig både i diagnostikk og oppfølging av pasienter med nyresykdom. Måling av forholdet (ratio) mellom totalprotein og kreatinin i tilfeldig latt urin (spot-urin), fortrinnsvis morgenurin, for estimering av døgnutskillelse av protein i urin, har i stor grad erstattet døgnurininnsamling. Protein/kreatinin-ratio (mg protein/mmol kreatinin) benyttes framfor albumin/kreatinin-ratio ved manifest proteinuri, i praksis ved positiv test for protein på urinstiks. Ved manifest proteinuri utskilles det andre proteiner i tillegg til albumin, men albumin utgjør som regel > 60 %. Ved lavgradig albuminuri, dvs. albuminutskillelse som er lavere enn det urinstiks kan detektere, benyttes albumin/kreatinin-ratio i urin i stedet for protein/kreatnin-ratio.

Oppfølging av nyresykdom.

Definisjon av proteinuri: > 30 mg/mmol³

Variasjonen i ratio er viktigere enn den absolutte mengden protein. Ved gjentatte målinger vil en kunne oppdage forandringer i graden av proteinuri som kan ha klinisk betydning. Ved å multiplisere protein/kreatinin-ratio med 10, får man et grovt estimat av døgnutskillelsen av protein (gjennomsnittlig kreatininutskillelse er ca. 10 mmol/døgn).

Forhøyede verdier

• Prerenal proteinuri: Hjertesvikt, nyrevenetrombose/-kompresjon, myelomatose, feber, ortostatisk proteinuri.
• Renal proteinuri: Glomerulonefritt, preeklampsi, bindevevssykdommer, amyloidose, myelomnyre, kronisk pyelonefritt, tungmetallforgiftninger, div. medfødte stoffskifte­sykdommer, cystenyre.
• Postrenal proteinuri: Urinveisinfeksjoner.

Feilkilder

Gjeldende referanseintervaller tar ikke høyde for ulikhet i kreatininutskillelse mellom ulike grupper (alder, kjønn, etnisitet). Hvis f.eks. kreatininutskillelsen er markert forhøyet pga. stor muskelmasse, vil man underestimere proteinutskillelsen. Situasjonen vil være omvendt ved lav kreatinin pga. lite muskelmasse.