M65.8 Annen spesifisert synovitt og tenosynovitt

• Forbigående synovitt i hofteledd med ukjent etiologi. Det er den vanligste årsaken til hoftelidelser hos barn.
• Det oppstår hyppigst i alderen 3–8 år og forekommer mer enn dobbelt så hyppig hos gutter som hos jenter.
• Det er ukjent etiologi, men hypoteser er immunologisk reaksjon (cirka 70 % har hatt en nylig ØLI), allergi eller posttraumatisk.
• Det forekommer bilateralt hos cirka 5 %.

• Viktig å utelukke infeksjon! Septisk artritt har ofte hvilesmerter, feber og redusert allmenntilstand.
• Ved vedvarende smerter over tid bør man vurdere annen årsak til hoftesmerter, for eksempel Calvé-Legg-Perthes.

• Plutselig eller gradvis innsettende smerte og nedsatt bevegelse i hoften uten sikker utløsende årsak.
• God allmenntilstand.
• Som oftest afebril, men feber kan forekomme.
• Ofte forutgående luftveisinfeksjon.

• Ensidige hoftesmerter, halter eller vil ikke belaste underekstremiteten.
• Ikke smerter i ro.
• Avvergestilling i hoften med lett flektert og lett utadrotert ben. Dette medfører slakkere kapsel, mindre trykk og mindre smerter.
• Innskrenket og smertefull aktiv og passiv bevegelse. Innadrotasjon og abduksjon er oftest redusert.
• God allmenntilstand. Afebril. CRP < 20.

• Som oftest ikke indikasjon for bildediagnostikk. Røntgen er normalt ved serøs coxitt.
• Bildediagnostikk er aktuelt ved usikkerhet vedrørende traume eller ved langvarige plager.

• Ved sikker klinisk diagnose med normal CRP og afebrilt barn kan man behandle konservativt med avlastning 1 uke og deretter styres dette selv av barnet.
• NSAID kan forkorte tid med symptomer.
• Fortrinnsvis kontakt med fastlege ved behov for oppfølging (f.eks hvilesmerter, feber/red AT, økende smerter, manglende belastningsevne).

Lav terskel for rekontakt/kontakt fastlege ved forverring eller tilkommen feber! Gi med informasjonsskriv til foreldre.

Henvisning til barneavdeling

• Ved mistanke om septisk artritt, eller om dette ikke kan utelukkes.
• Ved feber eller nedsatt allmenntilstand.
• Ved uttalte smerter og belastningsvegring.
• Ved vedvarende symptomer over 8 dager.

• Kontroll hos fastlege (ev. Skadepoliklinikken) etter cirka 1–2 uker ved behov, jfr "Vurdering og behandling".
• Røntgenundersøkelse av hoften i løpet av 6 måneder for å utelukke Calvé-Legg-Perthes sykdom kan være aktuelt.
• Informasjon til foreldre om å ta kontakt ved tilkommen feber eller vedvarende smerter. Gi med informasjonsskriv.

• Prognosen svært god med full restitusjon.
• Residiv kan forekomme hos 4–15 %, men har da som regel også et godartet forløp.
• Cirka 1–2 % kan utvikle Calvé-Legg-Perthes sykdom med avaskulær nekrose av samme sides caput femoris.

Pasientinformasjonsskriv.