Indikasjon
Diagnostisk ved klinisk mistanke om prostatacancer. Oppfølging av pasienter med kjent prostatacancer. Utredning av pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav.
Referanseområde *
Menn
< 40 år |
< 1,5 µg/L |
40-49 år |
< 2,0 µg/L |
50-54 år |
< 2,5 µg/L |
55-59 år |
< 3,5 µg/L |
60-64 år |
< 4,5 µg/L |
65-69 år |
< 6,5 µg/L |
70-74 år |
< 10 µg/L |
75-79 år |
< 12 µg/L |
> 80 år |
< 15 µg/L |
* Egne grenser gjelder etter prostatakreftbehandling.
Resultat og tolkning
Svært høye verdier ( > 40 µg/L) indikerer cancer prostatae med stor sannsynlighet. Moderat forhøyede verdier ses foruten ved prostatacancer også ved benigne tilstander som prostatahypertrofi, prostatitt og akutt urinretensjon. Det er en "gråsone" fra 4 til 20 µg/L med økende risiko for malignitet med økende verdier. Måling av PSA er kun et hjelpemiddel, og svaret må vurderes mot problemstilling, kliniske funn og alder. Ekspertgrupper advarer mot å bruke PSA til å screene for prostatacancer, det bør være et subjektivt eller objektivt grunnlag for undersøkelsen.
Lave verdier under deteksjonsgrensen (< 0,03 µg/L) ses etter radikal prostatektomi. Målbare konsentrasjoner av PSA mer enn 3 uker etter inngrepet indikerer resterende prostatavev/residiv med stor sannsynlighet.
Stigende verdier etter transuretral reseksjon med anti-androgen terapi tyder på økende mengde cancervev. Ved anti-androgen terapi kan imidlertid lave verdier av PSA forekomme selv ved utbredte skjelettmetastaser.
Analytisk/biologisk variasjon
Bakgrunn
Prostataspesifikt antigen er et proteolytisk enzym med molekylvekt 33 kDa. Dets fysiologiske funksjon er å spalte de koageldannende proteiner i sedvæske og holde den i flytende form. PSA produseres av epitelet i prostatakjertlene, men er også påvist i endometrium, normalt brystvev og 30 % av brystcancere.
I serum sirkulerer PSA for en stor del bundet til proteasehemmeren alfa-1-antichymotrypsin, noe som forklarer den relativt lange halveringstiden på to døgn for PSA.