Adenosin ved cerebrale aneurysmer

Adenosin i.v. fører til kortvarig sirkulasjonsstans (sinusarrest/dyp hypotensjon). Adenosin er et endogent forkeommende nukleosid som senker ledningshastigheten i hjertet, slik at man får sinusarrest, total AV-blokk eller ekstrem bradykardi med samtidig dyp hypotensjon. Dette medfører lavere trykk i aneurysmet som forenkler plassering av klips. Virkningen og varigheten er doseavhengig, og også avhengig av hvor sentralt adenosin settes. Intravaskulær halveringstid er ekstremt kort (under 10 sekunder).

Det brukes ved manglende mulighet for avstengning av proximal arterie med temporærklips og i noen tilfeller ved intraoperativ ruptur av et cerebralt aneurysme.

Defibrillatorpads skal plasseres på thorax på forhånd da adenosin kan utløse ventrikkelflimmer og/eller vedvarende AV-blokk eller sinusarrest hos disponerte pasienter. Om pasienten skal defibrilleres skal kirurgene løsne 3-punktsstøtten først. Ekstern pacing skal være umiddelbart tilgjengelig. Anestesilege skal være på stuen ved administrering.

• EKG vurderes av anestesilege preoperativt.
• CVK ev. albuekanyle, str 1,3 mm (grønn) eller større, med 3-veiskran.
• Hjertestarter med ekstern pacing tilgjengelig på stuen – funksjonen sjekkes preoperativt.
• Adenosin 5 mg/ml og NaCl 9 mg/ml, Adenosindosen trekkes opp ufortynnet i 10 ml luer locksprøyte (for eksempel 70 kg = 28 mg ˜ 30 mg = 6 ml).
• BIS (i alle tilfeller mulig).

100 % O2 i 3 min.

Adenosin 0,4 mg/kg injiseres raskest mulig og skylles med NaCl rett etter bolusen. Dette vil gi ca 30–60 sekunder sirkulasjonsstans/dyp hypotensjon. Dosen kan gjentas men blodtrykket bør være helt normalisert i 5 minutter før man gjentar dosen og det forutsetter at første dose ikke har gitt uønskede bivirkninger.

NB: tett kommunikasjon med nevrokirurg hele veien.

• Alvorlig astma/KOLS (Adenosin kan gi bronkospasme).
• Alvorlig koronar hjertesykdom (2- eller 3-karsykdom, hovedstammestenose).
• AV-blokk grad II eller III.
• Pacemaker.
• Lang QT-tid.
• Sick Sinus syndrom.
• Dekompensert hjertesvikt.
• Grav hypotensjon.
• Forsiktighet bør utvises hos pasienter som er digitaliserte og står på verapamil i tillegg.

• Rebound hypertensjon.
• Tachy/Bradyarytmier (sinusarrest, atrieflimmer, ventrikkelflimmer, AV-blokk).
• ST-segmentforandringer (stealeffekt hos koronarsyke).
• Bronkospasme.
• Vedvarende hypotensjon, pressorkrevende.