Diagnosekoder
S63.0 Dislokasjon av håndledd
Operasjonskoder
NDA 11 Artroskopi i håndledd eller hånd
NDE 21 Endoskopisk sutur eller reinserering av ligament i håndledd eller hånd
NDE 22 Åpen sutur eller reinserering av ligament i håndledd eller hånd
Isolerte distale radioulnarledds (DRUJ) dislokasjoner er sjeldne. Man ser oftest DRUJ-dislokasjoner i forbindelse med en distal radiusfraktur. Ved nøyaktig rekontruksjon av anatomien i distale radius vil det lukserte ulnahodet som regel reponeres av seg selv og være stabil ved testing.
DRUJ dislokasjoner forekommer også ved komplekse underarmsfrakturer. Disse kan involvere albuen siden DRUJ beveger seg synkront med det proksimale radioulnarledd (PRUJ) i albuen. Enhver skade eller deformitet på radius eller ulna kan påvirke funksjonen til DRUJ eller PRUJ. Det er viktig å ikke overse disse og alle med en skade i DRUJ skal derfor også utredes for mulig skade i albuen.
I dette kapittelet omtales akutte, isolerte, distale DRUJ-dislokasjoner og subluksasjoner. Skader hvor TFCC må sutureres/reinsereres omtales i et eget kapittel: TFCC-skader.
Rotasjonsaksen i underarmen går gjennom radiushodet proksimalt og gjennom fovea ved basis av ulnastyloiden distalt. Det er ulna som er det stabile benet som radius roterer rundt. Underarmen har en rammeanatomi som utgjøres av ulna, radius, membrana interossea, det proksimale og det distale radioulnare ledd. Skade på en av komponentene i denne rammen kan begrense funksjonen i de øvrige delene av underarmskomplekset. Alignment, rotasjon og lengde er derfor viktig å reetablere for å unngå feilstilling, redusert rotasjonsbevegelighet og smerteplager.
De fleste DRUJ-disloksasjoner skjer ved fall på ekstendert håndledd og samtidig hyperpronasjon. Dette resulterer i at ulnahodet står dorsalt i forhold til distal radius. Ved en komplett dislokasjon vil pasienten ikke kunne rotere underarmen. Disse skadene reponeres ved supinasjon. Det finnes sjeldne tilfeller der det motsatte skjer; fall på ekstendert håndledd og samtidig supinasjon slik at ulnahodet dislokeres volart. Disse skadene reponeres ved pronasjon.
Det skal tas røntgen av håndledd og underarm inkludert albue. Det er viktig å være oppmerksom på at subluksasjoner kan overses på vanlig røntgen. Man kan i disse tilfellene supplere med CT av begge sider i nøytral stilling, pro- og supunasjon for å kunne sammenlikne, evt. supplere med MR.
Diagnostisk artroskopi tillater bl.a. stresstesting, men er invasiv og bør derfor ikke gjøres om det ikke har en umiddelbar terapeutisk konsekvens, som f.eks. sutur eller reinserering av TFCC.
Ved DRUJ-disloksasjon er det viktig å avklare om den er:
Behandlingen avhenger av inndelingen over.
Det tas røntgenkontroll for å sjekke at ulna faktisk står på plass.
De fire første ukene postoperativt har pasienten sugar-tong eller høy underarmsgips. Etter dette anbefales det at ergoterapeut tilpasser en "Bowersskinne" som skal brukes i 2 uker. Denne tillater 1/3 supinasjon og pronasjon.
6 uker postoperativt avvikles Bowersskinnen, og man kan deretter støtte håndleddet med en Smart strap. Opptreningen i DRUJ starter. Det er viktig at pasienten ikke får smerter under trening. Det kan noen ganger være behov for at skinnen gradvis avvikles over en periode på 1-3 uker. Fokus er på ubelastete øvelser samt sensorimotoriske stabilitetsøvelser.
Bowerskinnen benyttes ved belastet aktivitet frem til 12 uker postoperativt. Etter 9 uker postoperativt er passiv mobilisering tillatt. Gradvis økende belastning tillates først 12 uker etter operasjon og full belastning ved pronasjon/supinasjon etter 4 mndr. Da er for eksempel sykling tillatt.
Kotroll ved konservativ behandling:
Ved TFCC sutur/reinserering:
Kontroll ved pinnefiksasjon mellom ulna og radius:
Kronisk DRUJ-instabilitet.