DRUJ-dislokasjon

Sist oppdatert: 21.03.2023
M1
Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge
Versjon: 1.8
Forfattere: Silvia Stierle og Daniela Müller
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Koder 

Diagnosekoder

S63.0 Dislokasjon av håndledd

 

Operasjonskoder

NDH 00 Lukket reposisjon av håndleddsluksasjon
NDH 02 Åpen reposisjon av håndleddsluksasjon
 
NDH 91 Annen endoskopisk operasjon på håndledd eller hånd
NDH 92 Annen åpen operasjon på håndledd eller hånd

NDA 11 Artroskopi i håndledd eller hånd

NDE 21 Endoskopisk sutur eller reinserering av ligament i håndledd eller hånd

NDE 22 Åpen sutur eller reinserering av ligament i håndledd eller hånd

NDG 40 Artrodese i radiokarpalledd med intern fiksasjon (temporær)
NDG 90 Annen eksisjon, rekonstruksjon eller artrodese i radiokarpalledd
NDE 41 Endoskopisk rekonstruksjon av ligament eller leddkapsel i håndledd eller hånd uten protesemateriale
NDE 42 Åpen rekonstruksjon av ligament eller leddkapsel i håndledd eller hånd uten protesemateriale
NCX 33 Sirkulær gips på albue eller underarm

Generelt 

Isolerte distale radioulnarledds (DRUJ) dislokasjoner er sjeldne. Man ser oftest DRUJ-dislokasjoner i forbindelse med en distal radiusfraktur. Ved nøyaktig rekontruksjon av anatomien i distale radius vil det lukserte ulnahodet som regel reponeres av seg selv og være stabil ved testing.

DRUJ dislokasjoner forekommer også ved komplekse underarmsfrakturer. Disse kan involvere albuen siden DRUJ beveger seg synkront med det proksimale radioulnarledd (PRUJ) i albuen. Enhver skade eller deformitet på radius eller ulna kan påvirke funksjonen til DRUJ eller PRUJ. Det er viktig å ikke overse disse og alle med en skade i DRUJ skal derfor også utredes for mulig skade i albuen.

 

I dette kapittelet omtales akutte, isolerte, distale DRUJ-dislokasjoner og subluksasjoner. Skader hvor TFCC må sutureres/reinsereres omtales i et eget kapittel: TFCC-skader.

Anatomi 

Rotasjonsaksen i underarmen går gjennom radiushodet proksimalt og gjennom fovea ved basis av ulnastyloiden distalt. Det er ulna som er det stabile benet som radius roterer rundt. Underarmen har en rammeanatomi som utgjøres av ulna, radius, membrana interossea, det proksimale og det distale radioulnare ledd. Skade på en av komponentene i denne rammen kan begrense funksjonen i de øvrige delene av underarmskomplekset. Alignment, rotasjon og lengde er derfor viktig å reetablere for å unngå feilstilling, redusert rotasjonsbevegelighet og smerteplager.

 Det er ulna som er det stabiliserende ben på underarmen som radius beveges seg rundt.
Det er ulna som er det stabiliserende ben på underarmen som radius beveges seg rundt.

Klinikk 

De fleste DRUJ-disloksasjoner skjer ved fall på ekstendert håndledd og samtidig hyperpronasjon. Dette resulterer i at ulnahodet står dorsalt i forhold til distal radius. Ved en komplett dislokasjon vil pasienten ikke kunne rotere underarmen. Disse skadene reponeres ved supinasjon. Det finnes sjeldne tilfeller der det motsatte skjer; fall på ekstendert håndledd og samtidig supinasjon slik at ulnahodet dislokeres volart. Disse skadene reponeres ved pronasjon.

Diagnostikk 

Det skal tas røntgen av håndledd og underarm inkludert albue. Det er viktig å være oppmerksom på at subluksasjoner kan overses på vanlig røntgen. Man kan i disse tilfellene supplere med CT av begge sider i nøytral stilling, pro- og supunasjon for å kunne sammenlikne, evt. supplere med MR.

 

Diagnostisk artroskopi tillater bl.a. stresstesting, men er invasiv og bør derfor ikke gjøres om det ikke har en umiddelbar terapeutisk konsekvens, som f.eks. sutur eller reinserering av TFCC.

Inndeling 

Ved DRUJ-disloksasjon er det viktig å avklare om den er:

  • Reponibel og stabil
  • Reponibel og stabil i visse posisjoner
  • Reponibel men ustabil, eller irreponibel

Behandling  

Behandlingen avhenger av inndelingen over.

 

Ulnaluksasjon kan være en ledsagende skade til en distal radiusfraktur. I såfall starter man med å reponere radius. Dersom ulna reponeres men er ustabil må man sjekke om radius er korrigert til anatomisk stilling. Dersom radius er anatomisk reponert og det likevel foreligger en irreponibel DRUJ-disloksasjon, så kan reposisjonen være blokkert av et bløtdelsinterponat og da er det ofte ECU (extensor carpi ulnaris)-senen som kan har kommet i klem. Man må i såfall gjøre åpen reposisjon. Det samme gjelder ved en irreponibel isolert ulnaluksasjon.
 
Dersom DRUJ lar seg reponere (det gjør den vanligvis) må stabiliteten undersøkes. Dersom ulna ikke er stabil gjennom full bevegelsesbue (fra full pronasjon til full supinasjon) finnes det flere behandlingsmuligheter.
 
Ved en dorsal luksasjon er DRUJ mer stabil i supinasjon enn i pronasjon. Man tester klinisk hvor mye man må supinere underarmen for at ulna står på plass i DRUJ, og legger en høy underarmsgips/sugar-tong gips i denne stillingen i 4 uker.
 
 Sugar-tong gips over albuen som låser for rotasjon.
Sugar-tong gips over albuen som låser for rotasjon.

Det tas røntgenkontroll for å sjekke at ulna faktisk står på plass.

 

 Røntgen før og etter reponering av dorsal ulna subluksasjon og immobilisering i sugartoung gips over albuen. Kom på plass ved 35 grader supinasjon og immobilsert i tilsvarende stilling.
Røntgen før og etter reponering av dorsal ulna subluksasjon og immobilisering i sugartoung gips over albuen. Kom på plass ved 35 grader supinasjon og immobilsert i tilsvarende stilling.

Hvis man derimot må supinere fullt før ulna står på plass (stor instabilitet), er det mer hensiktsmessig å gå videre med en TFCC-sutur/reinserering (se eget kapittel om TFCC-skader).
 
Alternativt kan man stabilisere DRUJ med 2 transfikserende pinner gjennom distale ulna og over til radius litt proksimalt til selve DRUJ (ikke gå gjennom DRUJ grunnet risikoen for utviklingen av synostose). Pinnene bør gå gjennom alle 4 kortikalis og stikke ut på utsiden av benet både på ulna og radius for å muliggjøre pinnfjerning i tilfelle de brekker på nivå med membrana interossea. Det bør brukes tykke pinner, minimum 1,6 mm eller 2,0 mm, avhengig av diameteren på benet. Det gis initialt en sugar-tong gips. Ved pinnekontroll etter 2 uker legges ny sugar-tong gips, alternativt legges en høy underarmsgips. Pinnene fjernes etter 4 uker.

Etterbehandling 

De fire første ukene postoperativt har pasienten sugar-tong eller høy underarmsgips. Etter dette anbefales det at ergoterapeut tilpasser en "Bowersskinne" som skal brukes i 2 uker. Denne tillater 1/3 supinasjon og pronasjon.

 

 Bowersskinne. Foto: © Daniela Müller.
Bowersskinne. Foto: © Daniela Müller.

6 uker postoperativt avvikles Bowersskinnen, og man kan deretter støtte håndleddet med en Smart strap. Opptreningen i DRUJ starter. Det er viktig at pasienten ikke får smerter under trening. Det kan noen ganger være behov for at skinnen gradvis avvikles over en periode på 1-3 uker. Fokus er på ubelastete øvelser samt sensorimotoriske stabilitetsøvelser.

 

 Smart strap®. Foto: © Daniela Müller.
Smart strap®. Foto: © Daniela Müller.

 


.

 

Bowerskinnen benyttes ved belastet aktivitet frem til 12 uker postoperativt. Etter 9 uker postoperativt er passiv mobilisering tillatt. Gradvis økende belastning tillates først 12 uker etter operasjon og full belastning ved pronasjon/supinasjon etter 4 mndr. Da er for eksempel sykling tillatt.

Kontroll 

Kotroll ved konservativ behandling:

  • Etter 1, 2, 4 og 6 uker med røntgen for å se at ulna står reponert.

 

Ved TFCC sutur/reinserering:

 

Kontroll ved pinnefiksasjon mellom ulna og radius:

  • Etter 2 uker for pinnekontroll, røntgenkontroll og bytte fra sugar-tong gips til evt. høy gips.
  • Etter 4 uker kontroll for pinnefjerning og tilpassing av Bowerskinne for ytterligere 2 uker.
  • Etter 6 uker oppstart med Smart strap.
  • Etter 12 uker tillates pasienten økende belastning.

Komplikasjoner 

Kronisk DRUJ-instabilitet.

Referanser 

  1. Leversedge FJ. Distal radioulnar joint. I: Green´s Operative Hand Surgery, 8. utgave (2022), vol. 1, kapittel 14. Redaktører Wolfe, Pederson, Kozin og Cohen, Elsevier Philadelphia US, ISBN 978-0-323-69793-4.
  2. Tägil M. Distal radius fractures. I: Green´s Operative Hand Surgery, 8. utgave (2022), vol. 1, kapittel 15. Redaktører Wolfe, Pederson, Kozin og Cohen, Elsevier Philadelphia US, ISBN 978-0-323-69793-4.