Forskning og Kvalitetssikring

1.Innledning

2. Aktuelle lover

3. Begreper / Definisjoner

3.1 Hva er Forskning / Kvalitetssikring

3.2 Kliniske studier

3.3 Data

4. Roller / Rollekrav

4.1 Forskningsansvarlig

4.2 Prosjektleder

4.3 Prosjektmedarbeidere

4.4 Personvernombud

5. Hva skal søkes / Meldes hvor?

5.1 Personvernombud

5.2 Regional Etisk Komité

5.3 ClinicalTrials.gov (evt. andre registre)

6. Samtykke fra pasient

7. Forskningsprotokoll

8. Datalagring

9. Forfatterliste

9.1 Vancouver-anbefalingene

10. Etikk

10.1 Helsinkideklarasjonen

11. Gangen i et prosjekt - på MHH

11.1 Oppstartsfase

11.2 Datainnsamlingsfase

11.3 Underveis

11.4 Avslutningsfase

12. Forskningsutvalget ved MHH

I denne delen av Martina Hansens Hospitals metodebok gis en stikkordsmessig oversikt over viktige elementer ved klinisk forskning og kvalitetssikring, samt gangen i et prosjekt slik vi praktiserer det internt hos oss.

Kapittelet er under utvikling og vil oppdateres / suppleres ved ujevne mellomrom.

Helsepersonelloven 1999

Helseforskningsloven 2008, forskrift 2009

Helseregisterloven 2014

Forskningsetikkloven 2017

Personopplysningsloven 2018, GDPR Europaparlamentet 2016

3.1 Hva er Forskning / Kvalitetssikring?

• Hva er Forskning? Prosjekt som har til formål å skaffe ny kunnskap om helse og sykdom. Forskning handler om å prøve ut nye metoder eller behandlingsformer og utvikle ny kunnskap

• Hva er Kvalitetssikring? Prosjekt som har til formål å finne ut om beste praksis er fulgt. Kvalitetssikring handler om å evaluere helsehjelpen: Kontrollere at diagnostikk / behandling / helsehjelp faktisk gir de forventede resultatene og avdekke om kravene til kvalitet er oppfylt
  • Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) har laget følgende sjeekkliste:

1)Er formålet med prosjektet å bedre kvalitet på pasientbehandling? 2)Vil prosjektet evalueres opp mot standarder?

3)Skal pasienten gjennomgå noe som ikke er rutinebehandling?»

Hvis svarene er henholdsvis «ja, ja, nei» på de tre spørsmålene er prosjektet kvalitetssikring og ikke forskning

3.2 Kliniske studier

Typer kliniske studier:

• Intervensjonsstudier (=clinical trials), evt. randomisert. Følger protokoll
• Observasjonsstudier (ikke randomisert). Forskeren bestemmer ikke behandling, bare observerer etter en protokoll

3.3 Data

• Personidentifiserbare data = persondata. Alle data som kan identifisere en bestemt person til et datasett. For eksempel navn, fødselsnummer og telefonnummer. Vær oppmerksom på at data man tenker at er anonyme, ikke blir det ved små datasett eller ved kombinasjoner (for eks. Ortoped, kvinne, over 60 år, jobber på MHH )

Les mer om sensitive persondata her: https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/behandlingsgrunnlag/veileder-om-behandlingsgrunnlag/spesielt-om-sarlige-kategorier-av-personopplysninger-sensitive-personopplysninger-og-unntak/

• Indirekte personidentifiserbare data Begrepet brukes i ny helselov, erstatter avidentifiserte og pseudonymiserte data. For eks. NPR-nummer (norsk pasient register) eller studie-løpenummer

• Anonyme data Anonyme data er så anonyme at enkeltpasienter ikke skal kunne identifisere seg selv i datasettet

4.1 Forskningsansvarlig

Forskningsansvarlig virksomhet representeres ved øverste leder (som evt. har delegert ansvaret videre).

Forskningsansvarlige har det organisatoriske ansvaret på systemnivå og overordnet ansvar for:

• Forsvarlighet, samtykke og internkontroll i alle prosjekter
• At Helseforskningsloven overholdes
  • Gjelder planlegging, organisering, gjennomføring og avslutning av prosjektet

Forskningsansvarlige skal ha oversikt over:

• Alle pågående og avsluttede prosjekter
• At alle prosjekter meldes PVO (når aktuelt)
• Alle REK-godkjenninger (når aktuelt):
  • At det foreligger i forhåndsgodkjenninger
  • At vilkårene i forhåndsgodkjenningene følges
  • At endringer i prosjektene meldes til REK
  • At det blir utført sluttmelding av prosjekter / destruering av data etter instruks fra REK
• At det foreligger dokumentert informert samtykke fra pasienter (når aktuelt)
• Avvik i prosjektene:
  • At melding blir sendt PVO
  • At melding blir sendt REK (når aktuelt)
  • At melding blir sendt Helsetilsynet (når aktuelt)

4.2 Prosjektleder

Må ha PhD eller tilsvarende utdanning for å ivareta prosjektets forsvarlighet (nedenfor).

Prosjektleder har ansvar for:

• Daglig drift av prosjektet
• Garantist for nødvendig og høy forskningskvalitet
• Forsvarlighet i prosjektet i følgende forhold
  • Etisk
  • Vitenskapelig
  • Medisinsk
  • Personvernmessig
  • Informasjonssikkerhet
• At protokollen følges
• Kommunikasjon med offentlige instanser (hvis aktuelt)
  • PVO eller SIKT
  • REK
  • Clinical Trials o.l.
• Informasjonsplikt til forskningsansvarlig (årlig rapport til Forskningsutvalget)

4.3 Prosjektmedarbeidere

Alle som bidrar med vitenskapelig arbeid.

4.4 Personvernombud (PVO)

Alle forskningsinstitusjoner plikter å ha eget PVO. Alle som forsker (registrerer personopplysninger) må søke tilrådning av PVO (Personvernloven 2018).

PVO kan også ytes av SIKT (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, tidligere NSD (Norsk senter for forskningsdata))

GDPR (General Data Protection Regulation) har ført til at det må lages en DPIA (Personvernkonsekvensutredning, Data Protection Impact Assessment) (=Prosess som sikrer at prosessen med personopplysninger er forsvarlig)

En DPIA skal inneholde:

• Systematisk beskrivelse av databehandlingen
• Vurdering av nødvendighet og proporsjonalitet
• Vurdering av risiko for personer som er registrert
• Ledelsens vurdering av DPIA

5.1 Personvernombud

Prosjekter som benytter seg av data som kan spores tilbake til enkeltindivider (Personindentifiserbare og Indirekte identifiserbare data) (Personopplysningsloven §§ 9-10) må ha tilrådning fra PVO. Dvs. alle forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter der persondata registreres.

• For eks alle prosjekter der det opprettes en egen linje i et regneark (case report form) for hver enkelt pasient

Anonyme data trenger ikke godkjenning av PVO.

• For eks antall proteser av en type / størrelse brukt over en tidsperiode

5.2 Regional Etisk Komite

Hvilke prosjekter er fremleggingspliktig / skal meldes:

• Forskningsprosjekter som har til formål å skaffe ny kunnskap om helse og sykdom (dvs. ikke avgjørende at omhandler mennesker, humant materiale eller helseopplysninger)
• Utprøvende behandling med annet primært formål enn å gi helsehjelp til den enkelte pasient
• Bruk / utlevering av personidentifiserbare eller indirekte personidentifiserbare identifiserbare opplysninger (også fra helseregister, inkludert kobling av registre)
• Bruk av biologisk materiale

Hvilke prosjekter er IKKE fremleggingspliktig for REK:

• Utprøvende behandling med primært formål å gi helsehjelp
• Kvalitetssikring

Fremleggingsvurdering: Hvis man er usikker på om prosjektet er fremleggingspliktig, kan man be om «Fremleggingsvurdering» i REK-portalen og få en vurdering før man legger inn hele søknaden.

Endringsmeldinger: Ved endring i protokollen

5.3 ClinicalTrials.gov (evt. andre registre)

FDAMA Food and Drug Administration Modernization Act of 1997

De fleste tidsskrifter krever registrering av alle intervensjonsstudier (clinical trials) med hypoteser, metoder, analyser, primære og sekundære utfallmål FØR studien starter og resultater skal meldes inn.

Hensikten er å sikre at design og utfallsmål ikke endres underveis og sikre rapportering av skuffende resultater.

5.4 Helsenorge

Helse- og omsorgsdepartementet oppfordrer forskere til å registrere kliniske studier på nettsiden https://www.helsenorge.no/kliniske-studier

Skriftlig informert samtykke må foreligge ved alle Forskningsprosjekter. Les mer om samtykke her: https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/behandlingsgrunnlag/veileder-om-behandlingsgrunnlag/samtykke/

Ved Kvalitetssikringsprosjekter kan register (database) opprettes uten samtykke fra pasientene selv om persondata registreres (Pasientjournalloven §6 og Helsepersonelloven §26) MEN må meldes / godkjennes av PVO (Personopplysningsloven §§9-10).

(Jfr. Forskningsloven)

Man kan skille mellom begrepene «Forskningsprotokoll» og «Prosjektbeskrivelse»:

En forskningsprotokoll er et arbeidsdokument for forskerne - en detaljert og spesifikk «kokebok» / manual / sjekkliste for planlagt prosjekt.

En prosjektbeskrivelse er ofte(st) en forkortet og mindre detaljert versjon av forskningsprotokollen som legges som vedlegg til søknad om forskningsmidler osv. Prosjektets formål, proporsjonalitet (= etisk betraktning: Hva prosjektet påfører pasienter og medarbeidere i forhold til forventet utbytte) og gjennomføringsevne bør utdypes.

En forskningsprotokoll skal inneholde:

• Tittel (arbeidstittel)
• Prosjektleders navn
• Prosjektdeltageres navn
• Vitenskapelig utformet prosjektplan inkludert:
  • Formål
  • Begrunnelse
  • Materiale
  • Metoder
  • Sannsynlighet for at studiedesign gir svar på forskningsspørsmålet
  • Tidsramme
  • Datalagring
  • Forskningsetiske betraktninger
  • Proporsjonalitet (= etisk betraktning: Hva prosjektet påfører pasienter og medarbeidere i forhold til forventet utbytte)
  • Brukermedvirkning
  • Finansiering
  • Plan for offentliggjøring

Nyttige artikler / nettsider for protokollskriving:

https://tidsskriftet.no/2002/10/tema-forskningsmetoder/hva-er-en-forskningsprotokoll-og-hvorfor-er-den-nodvendig

https://www.norcrin.no/documents/2017/06/ai-guideline-for-clinical-interventional-studies.pdf/?show_document

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29411037/

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/hra/veileder-til-helseforskningsloven.pdf

Papirdokumenter med personopplysninger eller indirekte identifiserbare personopplysninger må lagres i brannsikkert låst skap.

Elektroniske data lagres i forskergruppens mappe på O:Sensitivt. Nøkkel (som identifiserer pasienten) må lagres i egen mappe.

(Personopplysningsloven 2018)

Før oppstart av et prosjekt bør det være enighet om hvem som skal være førsteforfatter, sisteforfatter og medforfattere i en eventuell artikkel. For å være medforfatter i en artikkel må kravene i Vancouver-anbefalingene innfris (kreves av tidsskrifter for publisering).

9.1 Vancouver-anbefalingene

«Recommendations for the Conduct, Reporting, Editing, and Publication of Scholarly work in Medical Journals» (populært kalt Vancouver-konvensjonen eller Vancouver-anbefalingene) er utarbeidet av International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE).

Anbefalingene er som følger:

Alle artikkelforfattere

• må delta aktivt i planlegging og design av prosjektet eller i datainnsamling eller analyse eller tolkning av resultater

OG

• gi vesentlig bidrag ved skriving av manuskript eller revisjon av dette for viktig intellektuelt arbeide

OG

• godkjenne ferdig arbeid (artikkel til publikasjon)

OG

• samtykke til å kunne bli stilt ansvar­lig for alle deler av arbeidet, for å sikre at spørsmål knyttet til nøyaktighet og inte­gritet blir undersøkt og løst på en hensiktsmessig måte

Prosjekter må utformes i tråd med etablerte etiske normer uttrykt i Helsinkideklarasjonen og kontrolleres av NEM (den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag) og REK (regional etisk komite).

10.1 Helsinkideklarasjonen

Helsinkideklarasjonen ble utformet av Verdens Legeforening i 1964 (basert på Nürnbergkodeksen) og revidert flere ganger senere.

Se Figur 1.

11.1 Oppstartsfase

• Idé til prosjekt
• Diskuter med leder (er dette et godt prosjekt – er det gjennomførbart – finnes tid og midler?)
• Protokoll-skriving
• Forskningsutvalget: Melding sendes på skjema Internt meldeskjema for oppstart av forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter.docx. Forskningsutvalget vurderer prosjektet og kommer med tilbakemeldinger
• Melding til PVO: Lokalt PVO skal ha melding om alle forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter. PVO ved SIKT kan / skal benyttes ved alle forskningsprosjekter https://sikt.no/fylle-ut-meldeskjema-personopplysninger
• DPIA til PVO for alle forskningsprosjekter. Skjema for MHH-DPIA ligger i EK-håndboken på MHH-intranett (Dokument F30-08)
• Melding sendes REK (hvis aktuelt) https://rekportalen.no/#hjem/home
• Meldinger sendes Clinical Trials / Helsenorge (hvis aktuelt)

11.2 Datainnsamlingsfase

• Rekruttering startes når godkjenninger foreligger
• Informert skriftlig samtykke (evt. elektronisk) må innhentes av alle pasienter
• Intervensjon
• Datainnsamling

11.3 Underveis

• Årlig rapportering til Forskningsutvalget sendes på skjema Internt meldeskjema for årlig rapport prosjekter.docx til kristin.nishimura@mhh.no innen 15. januar påfølgende år. Rapportene danner grunnlag for Forskningsutvalgets rapporteringer internt og eksternt
• Stipender (eksterne og interne) søkes i hele forløpet (hvis aktuelt)
• Avvik / komplikasjoner må meldes til Forskningsutvalget / PVO / REK / stipend-givere / Helsetilsynet

11.4 Avslutningsfase

• Analyse
• Publikasjon
• Sluttmeldinger til PVO / SIKT / REK, stipendgivere

Figur 1. Gangen i et prosjekt

Forskningsutvalget ved MHH består av viseadministrerende direktør / ortoped Kjetil Nerhus, leder / ortoped Stig Heir, forskningskoordinator / ortoped Nina Jullum Kise, sekretær / sykepleier Kristin Nishimura, revmatolog Silje Reiseter, ortoped Ole Reigstad, fysioterapeut Melissa Wold og brukerrepresentant Anette Slaatta.

Kontakt: kristin.nishimura@mhh.no nina.kise@mhh.no