PSA (Prostata-spesifikt Antigen)

Kontroll av pasienter med kjent prostatakreft. Diagnostikk ved klinisk mistanke om prostatakreft hvis behandling er aktuelt. Utredning av pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav.

Pasientforberedelse

Ingen

Prøvetaking

Vanlig, forsiktig palpasjon av prostatakjertelen gir ingen nevneverdig økning av serumkonsentrasjonen. Biopsitaking og cystoskopi gir høye verdier. Analyseres i serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Holdbarhet

5 dager i romtemperatur og ved 2-8 ^oC, og minst 3 måneder ved -20 ^oC.

Fritt PSA; Holdbar 8 t i romtemperatur og 5 døgn i kjøl. Serum/plasma kan sendes frosset på tørris.

Menn

Kommentarer til referanseområdene

Pasienter med benign hyperplasi kan ha høye verdier. Hos den enkelte pasient kan konsentrasjonen svinge betydelig (opptil 50%), avhengig av fysisk aktivitet og hormonstatus. Akutt prostatitt kan gi meget høye verdier, med normalisering ved helbredelse. Vær oppmerksom på at sykling, også på ergometersykkel, kan gi forhøyet PSA i serum.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker, Radiumhospitalet og Ullevål.

Fritt PSA utføres ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker.

Utføres daglig på hverdager.

Måleusikkerhet

Prostata-spesifikt antigen (PSA) produseres i epitelceller i prostatas kjertelvev, og er i praksis vevsspesifikt hos menn. PSA er et enzym (en protease) som katalyserer nedbrytningen av det postejakulatoriske koagelet. Forhøyede verdier kan sees ved alle sykdommer i prostata, inklusive kreft, benign hyperplasi og prostatitt. En del pasienter med intrakapsulær kreft har normal verdi. Nytten av PSA til diagnostikk og stadieinndeling av prostatakreft er omdiskutert.

Halveringstiden for PSA i serum etter radikal prostatektomi er ca. tre døgn. I serum er mesteparten av det målbare PSA bundet til alfa1-antikymotrypsin og alfa-2-makroglobulin, mens en mindre andel er fritt. Det er vist at ved en gitt konsentrasjon av total-PSA, er den frie fraksjonen i gjennomsnitt mindre ved kreft enn ved benign hyperplasi. Dette kan være til hjelp i differensialdiagnostikken, spesielt i det vanskelige området 4-10 µg/L. En lav fri fraksjon (< 0,1 = < 10 %) kan styrke en malignitetsmistanke, mens en høy fraksjon ( >0,2 = >20 %) kan svekke den.

Verdi må tolkes i lys av alder, symptomer, funn ved eksplorasjon med mer. Hvis pasienten behandles med transurethral reseksjon av prostata (TUR-P) og/eller antiandrogen terapi, kan stigende/synkende verdi av PSA være et uttrykk for økende/minkende mengde cancervev. Antiandrogen terapi vil hos noen pasienter medføre relativt lav PSA (noen ganger under 4 µg/L) selv ved utbredt sykdom. Hvis pasienten behandles med radikal prostatektomi, vil påvisbare mengder PSA i serum 3 uker etter inngrepet oftest tyde på gjenværende prostatavev eller gjenværende kreftvev.

Diagnostikk
Hos pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav, vil en tydelig forhøyet PSA indikere prostatakreft som årsak til metastasene. Hos en pasient med prostatisme og knuter i prostata, vil selvsagt sannsynligheten for kreft øke med økende verdi av s-PSA. Verdier over 40 µg/L indikerer kreft med stor sannsynlighet hvis akutt prostatitt kan utelukkes. Ved verdier over 100 µg/L er fjernmetastaser sannsynlig. S-PSA kan også være forhøyet ved benign hyperplasi (gjerne mellom 10 og 30 µg/L), prostatitt, prostatainfarkt og akutt urinretensjon.

Akutt prostatitt kan gi meget høye verdier, med normalisering ved helbredelse.

Hos den enkelte pasient kan konsentrasjonen svinge betydelig (opptil 50%), avhengig av fysisk aktivitet og hormonstatus.

PSA analyseres med immunometrisk metode fra Roche Diagnostics.

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for lav PSA-konsentrasjon analysert med immunometrisk metode fra Roche Diagnostics.

Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 60 µg/L. Estimert døgndose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 2,5 mg. Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.