Kreftsår skyldes infiltrasjon eller metastase(r) som går gjennom hud eller slimhinne. 5–10 % av palliative pasienter får det. Det er hyppigst på slutten av livet og sees oftest på bryst, hode, hals og kjønnsorganer.

Manglende kontroll på kreftsykdommen der pasienten enten ikke har søkt behandling eller hvor tumorrettet behandling er avsluttet. Tumorrettet behandling kan noen ganger redusere plager fra lokale sår.

• Hvor lenge har pasienten hatt såret?
• Hvilke behandlinger har vært prøvd og har de hatt effekt?
• Har det vært tilfeller med infeksjon, blødning eller andre alvorlige hendelser?
• Noen kjente allergier/sensitivitet for medikamenter/bandasjeprodukter?
• Hvem ivaretar sårbehandlingen?
• Hvordan fremstår såret i dag? Lokalisasjon, størrelse i cm, sårstadie, infeksjon, sekresjon, lukt, blødning, kløe og sårsmerter?
• Hvordan påvirkes pasienten/pårørende av såret (endret selvbilde, kroppsoppfatning, selvfølelse og isolasjon)?
• Egne kartleggingsverktøy for sår kan også benyttes, for eksempel TIMES.

Årsaksrettet behandling

Hvis det er mulig å behandle årsaken (kreftsykdommen) med rimelig sjanse for effekt med kjemoterapi, lokal strålebehandling eller elektrokjemoterapi bør dette vurderes av onkolog eller annen kreftansvarlig spesialist.

Sårstell

Forberedelse

• Vurder spesialistvurdering hos relevant hudavdeling ved tvil.
• Planlegg tidspunkt for sårstell med pasienten, og velg et skjermet, lunt sted uten trekk.
• Informer pasienten om aktuell prosedyre og fremgangsmåte.
• Ved behov, gi smertestillende per os minimum 30 minutter før sårstell, eventuelt vurder i.v., s.c. eller topikal smertelindring.
• Velg riktig bandasje som ikke setter seg fast, og bruk produkter som kan ligge på over lengre tid.

Finn fram egnet utstyr til rens og tildekking:

• Hansker (2 par).
• Stellefrakk/forkle.
• Avfallspose.
• Ren kladd til oppdekking.
• 10 x 10 cm non-woven kompresser.
• Pinsett.
• Bandasjesaks.
• Temperert springvann (vurder å bruke Natriumklorid (NaCl) 9 mg/ml ved blottede sener eller ben).
• Egnede sårprodukter må velges ut fra sårets lokalisasjon, størrelse og behov.
• Beskyttelsesutstyr og utstyr til risikoavfall dersom pasient har fått cellegift (se Cytostatika - Halveringstider og utskillelse av cytostatika og andre kreftlegemidler).

Gjennomføring

• Utfør håndhygiene etter gjeldende prinsipper. Bruk stellefrakk eller forkle.
• Fjern gammelt bandasjemateriell skånsomt. Dersom noe har festet seg i såret, bløt opp med vann eller NaCl.
• Påfør topikal smertestillende dersom det er behov (se eget avsnitt i detaljert prosedyre, OUS).
• Skyll såret med vann eller NaCl, legg ev. på fuktige kompresser i noen minutter. Pasienten kan dusje, dersom det er hensiktsmessig og ben og sener ikke er blottlagt.
• Tørk forsiktig bort puss og sekret med kompress.
• Nekrose og fibrinbelegg kan fjernes forsiktig med pinsett, biofilm kan forsøkes fjernet med polyheksanid og betain.
• Tørk av overflødig væske med tørre kompresser.
• Ved betydelig sekresjon benytt barrierekrem/film for å beskytte sårkantene, ca. 2 cm bredde.
• Legg egnede sårprodukter på hele sårflaten og fikser bandasjen.

Sårskiftefrekvens

• Kreftsår bør kun stelles ved behov.
• Ved plagsom lukt og sekresjon, eller ved gjennomtrukket bandasje, kan det være nødvendig å skifte 1–2 ganger daglig, eventuelt skifte de ytterste bandasjene.
• Prosedyre for sårstell bør kontinueres i minimum en uke før den evalueres og eventuelt endres, avhengig av sårskiftefrekvens.

Spesielle hensyn

Smerter, nekroser, infeksjon, luktproblematikk, sekresjon, blødning og kløe er vanlige utfordringer ved maligne kreftsår og bør håndteres målrettet. Se prosedyre fra OUS.