Strukturerte samtaler med pasienter om tvang kan være utfordrende, men er et nyttig verktøy for å unngå tvang og for å utøve tvang på mest mulig skånsom måte. Strukturerte samtaler om tvang kan foregå før bruk av tvangsmidler er nødvendig, for eksempel kort tid etter innkomst, ved å lage en krisehåndteringsplan. Man drøfter krisesituasjoner med pasienten og forhører seg om hvordan personalet best kan hjelpe pasienten og hvordan pasienten ønsker å bli møtt dersom det blir nødvendig å bruke tvangsmidler.
En annen arena for strukturert samtale er ettersamtale etter tvang. Denne samtalen er lovpålagt og et viktig verktøy for å forstå effekten av tvangsbruk. Samtalen gir pasienten mulighet til å ytre sine synspunkter om tvangsbruken og å si noe om hvordan pasienten ønsker å bli møtt i fremtiden dersom bruk av tvangsmidler igjen skulle bli nødvendig.
Alle pasienter har rett til å klage på bruken av tvang. Personalet er pliktig til å hjelpe pasienter med å forstå sine rettigheter, hjelpe med klageprosessen og legge til rette for kontakt med advokat. Klager sendes til
Kontrollkommisjonen eller
Statsforvalteren (ved §4-4 vedtak), se sykehusets egne rutiner for hvordan dette håndteres.