Miljøterapi ved bruk av tvang og tvangsmidler
18.04.2024•Versjon 1.3
MILJØTERAPEUTISKE TILTAK
Måten tvang blir utført på og holdningene personalet møter pasienten med, kan ha stor innvirkning på hvordan tvang oppleves. Tvang handler om å ivareta pasienten og bruk av tvangsmidler som er utført på en respektfull måte, med omsorg og ivaretakelse i hovedfokus, kan hjelpe å forebygge negativ opplevelse av tvang. Det kan også hjelpe med å forebygge fremtidig bruk av tvangsmidler.
Ved all bruk av tvang bør man strekke seg så langt det er mulig for å gi pasienten kontroll og medbestemmelse i situasjonen. Gi tydelig informasjon om hvorfor tvangsbruken er nødvendig, hva personalet gjør eller kommer til å gjøre, og hva som skal til for at tvangsbruken kan opphøre. Gi tid der det er mulig og anerkjenn pasientens følelser og opplevelse i en vanskelig situasjon.
I lovteksten fremkommer det at tvang kun skal brukes når lempeligere midler har vist seg utilstrekkelige. Med lempelige midler menes alle tiltak man bruker for å oppnå samarbeid og unngå bruk av tvangsmidler.
Lempelige midler kan være:
- Forsøk på dialog.
- Verbal grensesetting.
- Flytte situasjonen til et annet sted.
- Skifte eller supplere personell.
Krisehåndtering, ettersamtale og klagerett
Strukturerte samtaler med pasienter om tvang kan være utfordrende, men er et nyttig verktøy for å unngå tvang og for å utøve tvang på mest mulig skånsom måte. Strukturerte samtaler om tvang kan foregå før bruk av tvangsmidler er nødvendig, for eksempel kort tid etter innkomst, ved å lage en krisehåndteringsplan. Man drøfter krisesituasjoner med pasienten og forhører seg om hvordan personalet best kan hjelpe pasienten og hvordan pasienten ønsker å bli møtt dersom det blir nødvendig å bruke tvangsmidler.
En annen arena for strukturert samtale er ettersamtale etter tvang. Denne samtalen er lovpålagt og et viktig verktøy for å forstå effekten av tvangsbruk. Samtalen gir pasienten mulighet til å ytre sine synspunkter om tvangsbruken og å si noe om hvordan pasienten ønsker å bli møtt i fremtiden dersom bruk av tvangsmidler igjen skulle bli nødvendig.
Alle pasienter har rett til å klage på bruken av tvang. Personalet er pliktig til å hjelpe pasienter med å forstå sine rettigheter, hjelpe med klageprosessen og legge til rette for kontakt med advokat. Klager sendes til Kontrollkommisjonen eller Statsforvalteren (ved §4-4 vedtak), se sykehusets egne rutiner for hvordan dette håndteres.
