Anti-nukleære antistoffer er en fellesbetegnelse på antistoffer mot ulike cellekjerneantigener. Ved ANA-screening undersøkes om pasienten har antistoffer mot kjerneantigen generelt.
ANA screening inneholder følgende antigener:
Nativt-DNA, RNP, Sm, SSA/ro, SSB/la, Scl-70, CENP-B (centromer), Jo-1, fibrillarin, RNA pol III, Rib-P, PM-Scl, PCNA og Mi-2.
Ved positiv ANA-screening utføres det automatisk spesifikke oppfølgingstester (Phadia EliA) på følgende subspesifisiteter: dsDNA, U1RNP, Sm, SSA (Ro 52 kDa/60 kDa), SSB (La), Jo-1, Scl-70, CENP
Ved positiv dsDNA subspesifisitet følges det opp med anti-dsDNA ved indirekte immunfluorescens metode (Crithidiae luciliae). Dette er en mindre sensitiv test, men den har sterkere prediktiv verdi for SLE.
Mistanke om autoimmun sykdom/bindevevssykdom.
Gjentatt ANA testing i oppfølgingsøyemed er ikke indisert, men ny testing kan vurderes dersom klinisk endring gjør ny diagnostisk vurdering aktuelt.
Prøvetaking
Serumrør med gel.
Prøvebehandling
Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
Minimumsvolum
1 ml serum. I utgangspunktet skal serumrør fylles helt. Dersom dette ikke er mulig (vanskelig prøvetakning eller ved prøvetakning av barn) trengs minimum 250 µl serum pr prøverør.
Holdbarhet
7 dager i kjøleskap-temperatur.
Merking av prøverør ved bruk av papirrekvisisjon
Etikett 7, Immunologi/ barkode med sluttsiffer 37.
Analysekode
ANAP.
Metode
FEIA-metode (Phadia EliA).
Analysen utføres ved
Immunologi, SI Lillehammer.
Utføres
Hverdager.
Kan utføres som ø-hjelp ved forespørsel, for inneliggende pasienter med mistanke om akutt autoimmun sykdom der prøvesvar er avgjørende for behandling.
Test | Enhet | Negativ | Gråsone | Positiv |
EliA CTD Screen | Ratio | < 0,7 | 0,7–1,0 | > 1,0 |
Positiv ANA-screening uten påvist spesifisitet er et uspesifikt funn, men utelukker ikke systemisk bindevevssykdom. Betydningen av de enkelte spesifisiteter kan kort oppsummeres slik:
Finnes hos alle med mixed connective tissue disease (MCTD), men kan også påvises ved mange andre bindevevssykdommer.
Er nær patognomonisk for SLE, men ses kun hos et mindretall av pasientene. Ikke sikkert relatert til kliniske manifestasjoner.
Forekommer særlig ved Sjögrens syndrom, SLE og subakutt kutan lupus erythematosus. Er ved SLE assosiert med neonatal lupus erythematosus, medfødt hjerteblokk, fotosensitiv dermatitt, interstitiell lungesykdom og såkalt ‘ANA-negativ‘ SLE. Ved primært Sjögrens syndrom er antistoffet assosiert med ekstraglandulære manifestasjoner og medfødt lupus/hjerteblokk.
Har omtrent samme assosiasjon til sykdom som anti-SS-A, og ses meget sjelden uten samtidig anti-SS-A.
Svært spesifikt for systemisk sklerose, der det ses hos ca. 1/3 av pasientene og er assosiert med bl. a. lungefibrose.
Nær diagnostisk for myositt, der det påvises hos ca. 1/4 av pasientene og er assosiert med systemisk affeksjon.
Er ved systemisk sklerose assosiert med en begrenset kutan form, Raynaud-fenomener og CREST-varianten.
Assosiert med SLE, men de fleste med tvilsom positiv eller lave verdier har andre sykdommer eller er friske.
Spesifisiteten for de ulike assosierte sykdommene øker med antistoffstyrken. Hyppigheten av positiv ANA uten tilhørende sykdom øker med alderen.