Infeksjoner i indre øye omfatter:

• endoftalmitt (betennelse i øyets hulrom), kan være eksogen (pga penetrerende traume, etter intraokulære terapeutiske injeksjoner eller som komplikasjon til kirurgiske inngrep) eller endogen (sjelden, skyldes hematogen spredning som ledd i systemisk infeksjon).
• uveitt (betennelse i regnbuehinnen (iris; iridocyklitt), strålelegemet (corpus ciliare), årehinnen (choroidea) og/eller retina. Ofte deles uveitt i fremre og bakre uveitt.
  
  

Infeksjoner i indre øye rammer ofte flere anatomiske strukturer, f eks chorioretinitt. Dette er alvorlige tilstander som kan gi alvorlig øyeskade og varig synstap.

Svært mange agens kan forårsake endoftalmitt, inklusive koagulase-negative stafylokokker, Staphylococcus aureus, streptokokker, enterokokker, Cutibacterium acnes, Bacillus sp., Enterobacterales, Haemophilus influenzae, Pseudomonas aeruginosa, Mycobacterium tuberculosis, Nocardia sp., Clostridium sp. samt Candida sp., Aspergillus sp. og Fusarium sp. Bakterielle agens med akutt debut er vanligst.

Fremre uveitt har sjelden ineksiøs årsak, men Herpes simplex virus og Varicella-zostervirus kan forårsake infeksjon, gjerne med utgangspunkt i keratitt.

Bakre uveitt (Chorioretinitt/retinitt) kan skyldes Cytomegalovirus eller andre herpesvirus (Herpes simplex virus, Varivcella-zoster virus, Epstein-Barr virus) relatert til immunsuppresjon. Toxoplasma gondii kan gi chorioretinitt. Likeledes kan Toxocara sp., vanligst T. canis gi abscessliknende forandringer under retina. Uveitt kan forekomme ved tuberkulose, syfilis og borreliose.

Mistanke om endotftalmitt eller uveitt med nedsatt syn og smerter i øyet.

Ved mistanke om endoftalmitt tas prøve fra indre øye ved at det aspireres væske fra fremre kammer og glasslegeme (ufortynnet prøve og fortynnet prøve etter skylling med fysiologisk saltvann).

Også ved (bakre) uveitt, kan prøve fra glasslegeme undersøkes.

Bakterie PCR og sekvensering.

Dyrkning av øyeprøver.

Bakterie mikroskopi.

Ved mistanke om soppendoftalmitt:

Sopp mikroskopi.

Aspergillus DNA.

Sopp PCR og sekvensering.

Andre, spesielle agens:

Syfilis-undersøkelser som beskrevet her.

Undersøkelse for. M. tuberculosis.

Relevante PCR-undersøkelser med tanke på virus, i første rekke Cytomegalovirus, Herpes simplex virus 1,2 og Varicella-zoster virus.

Toxoplasma DNA.

Toxocara-serologi.

Andre undersøkelser på spesiell indikasjon.