Mistanke om blyforgiftning eller unormal eksponering. Kontroll av personer som er eksponert for bly.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Spesialrør for spormetaller tilsatt Na-Heparin (mørk grønn kork) eller K2-EDTA (Mørk blå kork). Send røret uåpnet til laboratoriet.

Kommentarer

Referanseområder utgjør de sentrale 95% av observasjonene i en antatt frisk befolkning og vil varierere i forhold til eksponering av bly i den populasjonen som referanseområdet er basert på.

Veiledende referanseområde er basert på følgende populasjoner

• A. 6 måneder gamle spedbarn (n = 94) fra Bergens-området
• B. Gravide kvinner (n = 114) fra Bergens-området
• C. Kvinner i fertil alder (n = 158) fra Bergens-området (1)
• D. Friske kvinner og menn i alderen 18-69 år (n = 284) fra Bergens-området

Metode: ICP-MS. Verdiene er metodeavhengige, konferer utførende laboratoriums aksjonsgrense.

0,5 µmol/L ≈ 10 µg/dL.

Bly er et giftig metall som sirkulerer i miljøet og finnes overalt. Blynivået i kroppen er betydelig høyere enn i preindustriell tid, men det er gjort en rekke tiltak for å få ned blyeksponeringen. Blybensin ble forbudt på 1980-tallet, bruken av blyammunisjon har gått ned og en har gått over fra å lodde til å sveise hermetikkboksene. Bly kan likevel finnes i keramikk, kosmetikk, maling og andre kjemikalier, særlig fra kilder som er ukurante eller av eldre dato. Gamle (loddete) vannrør kan være eksponeringskilder. Avskalling av blymaling fra gamle hus blander seg med sand og jord og kan utgjøre en fare, særlig for barn som leker i området. Skyttere og folk som spiser mye vilt skutt med blyhagl, blir eksponert. De største kildene til blyutslipp i 2015 var ammunisjon og blåsesand.

Bly inntas via mat og drikke, fra luften, ved røyking og ved hudkontakt. Vestlig kost kan inneholde omkring 300 µg bly per dag. Bare 1-10 % blir absorbert, men absorpsjonen er høyere hos barn og ved ernæringssvikt. Absorbert bly fordeles til alle vev og organer. Skjelettet inneholder 90-95% av kroppens bly. Det frigjøres med lang halveringstid (10-30 år) og utskilles i urin og galle. Mors blynivå påvirker barnets blystatus via overføring i svangerskapet og i morsmelk. I blodet finnes ca. 95 % av blyet i erytrocyttene.

Bly påvirker en rekke vitale biokjemiske mekanismer i blod-, nerve- og bensystem. Bly hemmer aminolevulinsyre-dehydratase (ALAD) og andre enzymer som inngår i hemoglobinsyntesen. Dette fører til opphopning av intermediære metabolitter som aminolevulinsyre og sink-protoporfyrin, og kan føre til anemi. Lavgradig eksponering kan påvirke kognitive funksjoner, særlig hos barn, og føre til hypertensjon. Større eksponering kan gi magesmerter, nyresvikt, enkefalopati og dødelig utgang. Det finnes ikke noen trygg grenseverdi for inntak eller eksponering av bly; det optimale er null eksponering.

Blyinnholdet i blodet reflekterer aktuell eller nylig blyeksponering, men forteller ikke nødvendigvis om tidligere eksponering. Forhøyet erytrocytt-protoporfyriner indikerer blyforgiftning, og kan være aktuell å måle ved > 1,25 µmol/L bly i fullblod (2). Andre tegn på blyforgiftning inkluderer proteinuri og redusert ALAD-aktivitet.

Høye verdier tyder på forhøyet blyeksponering. Verdier over 0,5 µmol/L er relatert til økt dødelighet hos voksne. Ved verdier over deteksjonsgrensen (barn) eller 0,25 µmol/L (voksne og gravide) bør det gjøres tiltak for å redusere blyeksponeringen (3,4).

Svært høye verdier tyder på blyforgiftning. Kliniske symptomer på akutt blyforgiftning opptrer ved verdier over 3,0 µmol/L hos voksne og 2,13 µmol/L hos barn. Chelaterende behandling er da aktuelt (5).

Feilkilder

Forurensning av prøven med bly fra omgivelsene eller prøvetakingsutstyret gir falskt forhøyede verdier.

Analytisk variasjon: 3,0 %

Tallet er variasjonskoeffisient og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Ulike laboratorier kan ha ulike verdier.