Preoperativt
Hvis mulig bør pas. henvises Akuttsmerteteamet et par dager før operasjon for å utarbeide en individuell behandlingsplan ut fra pas. tidligere forbruk av opioider eller andre rusmidler.Tidligere erfaringer med kirurgi og postoperative forløp er også viktig å ta med i vurderingen. Opioidbehovet per- og postoperativt kan være vanskelig å estimere og man må ta hensyn til både smerter og mulig abstinensutvikling. Videre må det tas stilling til om ev. pågående substitusjonsbehandling med metadon eller bupre-norfin skal kontinueres eller erstattes av annet opioid.
I noe ntilfelle vil dt også være riktig å substituere et pågående bruk av benzodiazepiner.
Postoperativt
Basis i smertebehandlingen er paracetamol og/eller NSAIDs. I tillegg bør man bruke lokal- og/eller ledningsanestesi der det er mulig. PCA kan være aktuelt, ev. i samråd med Seksjon smertebehnadling. Pas. som ikke står på substitusjonsbehandling preoperativt, må substitueres med opioid, som regel morfin, tillegg til vanlig dosering av analgetika peroperativt. På Postoperativ avdeling titreres opioider intravenøst med 5 min intervall inntil smertelindring er oppnådd (jfr. algoritme for titrering av opioider), eller at bivirkningene er uakseptable (obs. respirasjonsdepresjon).
Opioider kan kombineres med ketamin 1 – 1,5 mg/kg/ døgn ev. tilsatt klonidin 200 – 400 μg/døgn. Ketamin ± klonidin gis fortrinnsvis subkutant, men kan også administreres intravenøst.
Smertevurdering alene er som regel ikke tilstrekkelig for vurdering av behandlingseffekt. Se i tillegg på fysiologiske parametere,samarbeids- og mobiliseringsevne. Subkutane/intravenøse injeksjoner bør begrenses til 1. – 3. postoperative døgn. Vedlikeholdsbehandling bør gis som peroralt depotopioid, ev. som kontinuerlig subkutan infusjon på pumpe med nedtrappingsplan.
Vær oppmerksom på benzodiazepinabstinens hos rusavhengige med blandingsmisbruk. Symptomene kommer som regel 3 – 10 døgn etter seponering. Behandlingen er oxazepam, start med 25 mg x 3.
Ved manglende effekt av opioider eller fortsatt utilfredsstillende smertelindring kontakt Akuttsmerteteamet.
Se også prosedyren Smertebehandling og Retningslinjer for substitusjonsbehandling og smertebehandling med opioider hos rusmiddelmisbrukere
GA og/eller lokal-/lednings-/regionalanestesi etter vanlige retningslinjer.
For øvrig anbefales følgende fremgangsmåte for pre- og postoperativ smerteindring av pasienter under substitusjonsbehandling:
Buprenorfin* |
Metadon |
|
Mindre inngrep |
Preoperativt: Kontinueres uendret, øk ev. dosen med 25 % operasjonsdagen. |
Preoperativt: Kontinueres uendret. |
Postoperativt: Kontinuer buprenorfin. Dosen kan økes med 2 – 4 mg x 1-2 (ev. supplert med morfin/ketobemidon). |
Postoperativt: Kontinuer metadon 10 – 20 mg x 2 – 3 (ev. supplert med morfin/ketobemidon). |
|
Større inngrep |
Preoperativt: Kontinuere i uendret dose |
Preoperativt: Seponeres og substitueres med morfin/ketobemidon. |
Preoperativt: Morfin/ketobemidon til buprenorfinbehandlingen kan gjenopptas. |
Postoperativt: Morfin/ketobemidon til metadonbehandling kan gjenopptas. |
* Subutex®/Suboxone®
Husk: metadon 80-90 mg = buprenorfin 16 mg = morfin ca 200 mg per os