Komplekst regionalt smertesyndrom

Sist oppdatert: 16.06.2023
Utgiver: Martina Hansens Hospital
Versjon: 0.2
Forfattere: Lena Danielsson, Hebe Désirée Kvernmo, Gunnvald Kvarstein og Kristin Melby Olsen (UNN)
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Koder 

Diagnosekoder:

ICD-10:

G 90.5 CRPS 1- uten nerveskade (Tidligere: M89.0 Sympatisk refleksdystrofi)

G 90.6 CRPS 2 – med nerveskade (Tidligere: G56.4 Kausalgi)

G 90.7 CRPS- NOS – av annen eller uspesifisert type

 

ICD-11:

I ICD-11 er CRPS definert som kronisk primær smerte (MG 30.04)

 

Det planlegges en egen CRPS diagnose for pasienter med remisjon av noen symptomer («CRPS with remission of some features») [1].

Generelt 

CRPS er en alvorlig lidelse. Ubehandlet kan tilstanden medføre betydelig invaliditet. Pasienter skal derfor tas imot til behandling ved Håndkirurgisk enhet, Ortopedisk avdeling, UNN Tromsø i løpet av få dager. Behandlingen vil skje i samarbeid med Smerteavdelingen og Ergoterapiavdelingen.

 

CRPS karakteriserer seg som en vedvarende smerte som strekker seg utover det som er vanlig etter et kjent traume, både når det gjelder varighet og intensitet. Smerten rammer stort sett distalt i en ekstremitet og er assosiert med sensoriske, motoriske, sudomotoriske og/eller trofiskeforandringer og er ikke begrenset til innervasjonsområdet for en nerve eller et dermatom [2,3].

Etiologi 

Årsakssammenhenger er uavklart. Intense smerter utover det som er forventet før og etter traumet, kompliserte frakturer samt PTSD ser ut å øke risken for utvikling av CRPS [4-6].

 

Epidemiologiske data viser en insidens av CRPS mellom 5,5 og 26,2 per 100000 person år [7,8]. Spontan remisjonsrate, varierer i ulike studier fra 22 til 90% [9]. Tilstanden rammer oftere kvinner mellom 40 og 60 år, men dette kan ha sammenheng med at distale radiusfrakturer er tre ganger så hyppig blant kvinner [10].

Patofysiologi 

Det første trinnet i CRPS er preget av posttraumatisk inflammasjon (ofte omtalt som «varm» CRPS) med komplekse immunreaksjoner som aktivering av proinflammatoriske cytokiner, calcitonin gen-relaterte peptider og substans P. Dette skaper en nevrogen inflammasjon, og fører over tid til lokal osteoporose og kontrakturer [3]. Forskning har identifisert autoantistoffer mot adrenerge og cholinerge reseptorer hvilket kan tale for en autoimmun reaksjon [11].

 

Neste trinn innebærer en endret nevroplastisitet som kan forklare at enkelte pasienter har vedvarende symptomer og funn selv etter 6-12 måneder uten tegn til perifer inflammasjon [12]. En forstyrret kroppsopplevelse (body perception disturbances) kan reflekterere reorgansieringen av somatosensoriske cortex i hjernen [13].

 

Betydningen av det sympatiske nervesystemet er omdiskutert da de inflammatoriske prosessene forsvinner innen ett år, mens autonome symptomer (kald blå hud, ødem og svetting) kan bestå. Sympatiske dysfunksjon har også vært forklart med sentral reorganisering [14].

Kliniske symptomer 

  • Smerte er det viktigste symptomet. Den er som regel kontinuerlig, men kan variere i intensitet. Ofte øker smerten ved belastning og ved temperatur endringer.
  • Overfølsomhet ved berøring (allodyni) er karakteristisk for CRPS.
  • Samtidig kan berøringsfølelsen være nedsatt (hypoestesi) og temperatursans være endret, typisk med en handskeformet utbredelse [3].
  • Pasientene kan oppleve at ekstremiteten ikke tilhører dem og fremstår annerledes enn den friske armen («body perception disturbances») [15,16].

 

Dårlig behandlet CRPS fører til forkortelse og fibrose av leddkapsler og sener [17]. Mange unngår å bevege ekstremiteten, noe som svekker muskelstyrken og bidrar til kontrakturer i hånd- og fingerledd [3].

Diagnostikk 

Diagnostisering av CRPS baserer seg på kriteriene anbefalt av International Association for the Study of Pain (IASP), ofte omtalt som Budapest kriteriene [18]. Spesifikke tester finnes ikke.

 

Budapestkriteriene (godkjent av IASP 2012):

1. Vedvarende smerter utover det man vil forvente etter det aktuelle traumet

2. Pasienten må rapportere minst ett symptom i minimum tre av de fire kategorier (a-d)

a) Sensorisk: Økt smerterespons på et normalt moderat eller ikke smertefullt stimulus (hyperalgesi, allodyni

b) Vasomotorisk: Endret (asymmetrisk) temperatur eller hudfarge (rød/blek/blålige)

c) Sudomotorisk: Endring/asymmetri mht. ødem eller svettetendens

d) Motorisk/trofisk: Redusert bevegelsesutslag, motorisk dysfunksjon (svakhet, tremor, dystoni) eller trofiske endringer i hud, hår eller negler.

3. Pasienten må også ved klinisk undersøkelse ha minst ett objektivt funn i minst to av de fire overnevnte kategorier

4. Ingen annen diagnose kan forklare symptombildet bedre.

Kan CRPS forebygges? 

  • Mobilisering etter et traume er viktig.
  • Vitamin C med doser på 500-1000 mg i 40-50 dager etter fraktur/kirurgi har i noen studier vist redusert risiko for CRPS [19, 20].
  • Grunn til å reagere dersom smerten er mer intens enn forventet før og etter traumet. Tidlig intervensjon er viktig for å unngå betydelige sekveler!

Informasjon on CRPS 

Det er viktig med relevant og korrekt pasientinformasjon ettersom mange pasienter søker informasjon på useriøse nettsider [21]. I en studie opplevde 60 % av pasientene at informasjonen fra helsepersonell som utilstrekkelig [22].

Behandling  

  • Pasienter der man mistenker CRPS eller har en enklere CRPS tilstand kan henvises til ergoterapeut for gradert eksponeringsterapi (GEXP) med mild til moderat smerteprovokasjon med et mål å bedre funksjonen. Start behandling så snart som mulig. Ha fokus på bruk av hånd/arm og øk intensiteten gradvis med daglige aktiviteter så langt som smertene tillater det. Ofte bedres funksjonen før smerten reduseres. Gradert berøringstrening anbefales til å redusere allodyni og neglect.
  • Om pasienten ikke svarer på ergoterapi, skal pasienten henvises til Smerteavdeling med spesiell kompetanse på CRPS. Rehabilitering av komplekse pasienter med CRPS er krevende og langvarig.
  • Egnede pasienter kan ha nytte av Graded Motor Imagery (GMI) som også inkluderer speilbehandling.
  • Medikamenter har generelt liten effekt ved CRPS. Men i akutt «varm» fase kan en prednisolonkur der man starter med 100 mg og reduserer med 25 mg hver 4. dag prøves. Dersom ingen effekt av prednisolon, kan bifosfonater vurderes.
  • Dimetylsulfoksid (DMSO) krem 50% kan vurderes, men krever godkjenningsfritak.
  • Effekt av sympatikusblokader er ikke dokumentert.
  • Gips/ortoser skal ikke provosere frem smerte. Når frakturen ikke lenger krever immobilisering, avvikles gradvis ortosebruken. Smerte er ikke indikasjon for gipsing/ortose.

Pasienter som har eller har hatt CRPS som skal til operasjon 

Klinisk erfaring viser at pasienter med CRPS eller de som har hatt det, har en risiko for «flare ups» ved en operasjon. Derfor må et kirurgisk inngrep planlegges nøye etter at indikasjonen er grundig vurdert.

  • Pasienten bør innlegges sengeavdeling.
  • Kontinuerlig pleksusblokade for kombinert intra- og postoperativ smertelindring anbefales.
  • Oppstart av iv. lavdose infusjon av ketamin (eller esketamin) fra kirurgistart bør vurderes.
  • Vitamin C 500-1000 mg per oralt i 45 dager.

Kontroversielt 

En kjent håndkirurg har beskrevet CRPS pasienter vellykket behandlet med dekompresjon av medianusnerven [23] og har stilt spørsmålet om CRPS eksisterer [24]. Flere tilstander kan føre til CRPS lignende symptomer (f.eks. karpaltunnelsyndrom) og må utelukkes, som angitt i de diagnostiske kriterier anbefalt av IASP, men dekompresjon av medianusnerven som behandling for CRPS er ikke anbefalt og frarådes. Skulle derimot pasienten ha et tilgrunnliggende karpaltunnelsyndrom anbefales dette dekomprimert

Komplikasjoner 

Hvis pasienten utvikler et uttalt komplekst regionalt smertesyndrom, kan pasienten ende opp med betydelige sekveler. Det er derfor viktig med forebygging og tidlig intervensjon. Ta smerter etter skader og operasjon på alvor!

Referanser 

  1. Perez, R.S., et al., Evidence based guidelines for complex regional pain syndrome type MC Neurology, 2010. 10(1): p. 20.

  2. Birklein, F. and V. Dimova, Complex regional pain syndrome-up-to-date. Pain reports, 2017. 2(6): p. e624-e624.

  3. Moseley, G.L., et al., Intense Pain Soon After Wrist Fracture Strongly Predicts Who Will Develop Complex Regional Pain Syndrome: Prospective Cohort Study. The Journal of Pain, 2014. 15(1): p. 16-23.

  4. Speck, V., et al., Increased prevalence of posttraumatic stress disorder in CRPS. European Journal of Pain, 2017. 21(3): p. 466-473.

  5. Bruehl, S., et al., Preoperative Predictors of Complex Regional Pain Syndrome Outcomes in the 6 Months Following Total Knee Arthroplasty. The Journal of Pain, 2022.

  6. de Mos, M., et al., The incidence of complex regional pain syndrome: A population-based study. PAIN, 2007. 129(1): p. 12-20.

  7. Sandroni, P., et al., Complex regional pain syndrome type I: incidence and prevalence in Olmsted county, a population-based study. PAIN, 2003. 103(1).

  8. Johnson, S., et al., Complex regional pain syndrome what is the outcome? - a systematic review of the course and impact of CRPS at 12 months from symptom onset and beyond. European Journal of Pain, 2022. 26(6): p. 1203-1220.

  9. Jerrhag, D., et al., Epidemiology and time trends of distal forearm fractures in adults - a study of 11.2 million person-years in Sweden. BMC Musculoskeletal Disorders, 2017. 18(1): p. 240.

  10. Lewis, J.S., et al., Body perception disturbance: a contribution to pain in complex regional pain syndrome (CRPS). Pain, 2007. 133(1-3): p. 111-119.

  11. Lewis, J.S., et al., Visual illusions modulate body perception disturbance and pain in Complex Regional Pain Syndrome: A randomized trial. European Journal of Pain, 2021. 25(7): p. 1551-1563.

  12. Winston, P., Early Treatment of Acute Complex Regional Pain Syndrome after Fracture or Injury with Prednisone: Why Is There a Failure to Treat? A Case Series. Pain Research and Management, 2016. 2016: p. 7019196.

  13. Harden, R.N., et al., Validation of proposed diagnostic criteria (the “Budapest Criteria”) for Complex Regional Pain Syndrome. PAIN, 2010. 150(2): p. 268-274.

  14. Goebel, A., et al., The Valencia consensus-based adaptation of the IASP complex regional pain syndrome diagnostic criteria. Pain, 2021. 162(9): p. 2346-2348.

  15. Dubuis, E., et al., Longstanding complex regional pain syndrome is associated with activating autoantibodies against alpha-1a adrenoceptors. PAIN®, 2014. 155(11): p. 2408-2417.

  16. Galer, B.S., M. Jensen, and S. Butler, Neglect-like signs and symptoms in CRPS. PAIN, 2013. 154(6): p. 961-962.

  17. Cohen, H., et al., Clinical evidence of parietal cortex dysfunction and correlation with extent of allodynia in CRPS type 1. European Journal of Pain, 2013. 17(4): p. 527-538.

  18. Geha, P.Y., et al., The Brain in Chronic CRPS Pain: Abnormal Gray-White Matter Interactions in Emotional and Autonomic Regions. Neuron, 2008. 60(4): p. 570-581.

  19. Hernigou, J., et al., Vitamin C prevention of complex regional pain syndrome after foot and ankle surgery: a prospective randomized study of three hundred and twenty nine patients. International Orthopaedics, 2021. 45(9): p. 2453-2459.

  20. Seth, I., et al., Effect of Perioperative Vitamin C on the Incidence of Complex Regional Pain Syndrome: A Systematic Review and Meta-Analysis. The Journal of Foot and Ankle Surgery, 2022. 61(4): p. 748-754.

  21. Moore, E., et al., Determining the credibility, accuracy and comprehensiveness of websites educating consumers on complex regional pain syndrome accessible in Australia: a systematic review. Australian Journal of Primary Health, 2021. 27(6): p. 485-495.

  22. Moore, E., et al., What do I need to know? Essential educational concepts for complex regional pain syndrome.European Journal of Pain, 2022. 26(7): p. 1481-1498.

  23. del Piñal, F., Outcomes of Carpal Tunnel Release in Complex Regional Pain Syndrome/Reflex Sympathetic Dystrophy/Sudeck Disease Patients. Plastic and Reconstructive Surgery, 2022. 150(1): p. 93-101.

  24. del Piñal, F., Editorial: I have a dream … reflex sympathetic dystrophy (RSD or Complex Regional Pain Syndrome - CRPS I) does not exist. Journal of Hand Surgery (European Volume), 2013. 38(6): p. 595-597.