Fastetider før operasjon MHH

Hensikten er å beskrive forsvarlige og like preoperative fasterutiner. Formålet er å redusere aspirasjonsfaren og fremme pasientens velvære før, under og etter anestesi og kirurgi. Fastens omfang er normalt fra 1-6 timer før pasienten får anestesi eller sedasjon. Hovedtrekkene bygger på prosedyre fra OUS.

Dokumentet gjelder for leger og sykepleiere som har ansvar for operasjonspasienter på Martina Hansens Hospital.

Gjelder voksne pasienter ≥ 12år i alle ASA grupper som skal gjennomgå elektiv kirurgi eller prosedyrer og undersøkelser med behov for anestesi eller sedasjon. Pasienter med overvekt og diabetes er inkludert. Pasienter med kjent ventrikkelretensjon og gastroøsofageal refluks er også inkludert, selv om disse pasientene må vurderes individuelt med tanke på anbefalt fastetid.

Ansvarlig anestesilege skal vurdere følgende pasienter individuelt med tanke på om sykehusets anbefalte fastetid er overholdt og han/hun kan innledes som fastende:

• Pasienter med sterke smerter, og/eller som bruker opioider.
• Pasienter med gastroøsofageal refluks eller forsinket ventrikkeltømming av andre medisinske årsaker.
• Alle øyeblikkelig hjelp pasienter.
• Pasienter som ikke har fulgt sykehusets anbefalte fasterutiner.
• Når det av annen årsak er tvil om pasientens fastestatus.
• Anestesilegene kan vurdere den enkelte pasient og forsøke å finne en akseptabel løsning for å unngå strykning. Det kan være en kort utsettelse (timer) eller valg av alternativ anestesimetode.

Sondemat i jejunalsonde:

Det er ikke påkrevd at sondemat som tilføres jejunalt stoppes før kirurgi, så lenge det ikke er abdominalkirurgi som skal utføres. Det er viktig å merke seg at slike sonder kan ligge i duodenum, noe som medfører økt risiko for regurgitasjon til ventrikkelen, og dermed økt fare for aspirasjon (3).