I en befolkning vil 60 - 70 % oppleve smerter i ryggen en eller flere ganger i løpet av livet. På legevakt og under observasjon er hovedoppgaven å utelukke alvorlige tilstander ved aktivt å undersøke/følge med på faresignaler, såkalte røde flagg.

Røde flagg er signaler som kan tyde på at rygg- eller nakkesmertene har en mer alvorlig underliggende årsak. Verdien av og alvorlighetsgraden av de enkelte flaggene er omdiskutert, men det er enighet om at å lytte til pasienten for å få frem en god sykehistorie og en grundig undersøkelse kan avdekke symptomer og tegn som bør utredes. Eksempelvis må mistanke om blæreparese og/eller parese i ekstremitet utredes umiddelbart.

Akutte ryggsmerter kan som regel sorteres i tre diagnosekategorier som kan veilede videre tiltak:

1. Mulig alvorlig sykdom i virvelsøylen eller nevrologisk akuttilfelle (tumor, infeksjon, spondylartritt, bruddskade, akutt cauda equina syndrom, isjias med uttalte lammelser), 1-5%.
2. Mulig nerverotsymptomer (isjias), ca 5-10%.
3. Uspesifikk vond rygg (lumbago), ca 80-90%.

Alarmsymptomer:

• Ridebukseanestesi, lammelser og inkontinens for avføring/vannlatingsvansker.
• Pasienter med alder > 50 år med debut av nye symptomer uten traume i sykehistorien.
• Plutselig innsettende smerter uten utløsende årsak hos eldre (aortadisseksjon, AAA).
• Samtidige magesmerter med stråling bak i korsrygg og ut i lysker
• Thorakale smerter, smerter som øker over tid eller hvilesmerter.
• Tilleggssymptomer (vekttap, feber)/malignitet i anamnesen.

Akutt cauda equina syndrom innlegges som ø-hjelp i nevrologisk avdeling. Pasienter i de to andre diagnosekategoriene i aldersgruppen 20-50 år bør de første 4-6 uker behandles med

• Observasjon - informer om forventet godartet forløp og varselsymptomer som skal utløse ny legekontakt (lammelser, nummenhet i skrittet, vannlatingsbesvær). Det er ikke nødvendig med billeddiagnostikk eller henvisning til spesialist.
• Aktiv hvile - kroppens egne reparasjonsmekanismer stimuleres best ved å være i mest mulig normal aktivitet innenfor de rammer smertene setter. Noe avlasting og hvile innimellom kan være nødvendig. Styrketrening er ikke anbefalt den første tiden.
• Enkel smertelindring - paracetamol, NSAID, kodeinholdige analgetika, evt. tramadol.

Noen ganger kan smertene være så uttalte at undersøkelse er vanskelig. Smertelindring før ny undersøkelse er da nyttig. Ved uttalte smerter kan det være et godt alternativ å legge pasienten på Observasjonsposten til smertelindring, mobilisering og ny undersøkelse neste dag. Smertelindring med Voltaren tab 50mg inntil x 3, Pinex Forte 2 tab inntil x 4 og Tramadol 50 mg 2 kapsler inntil x 4.

Det er viktig at pasienten blir optimalt smertelindret slik at pasienten helst kan mobiliseres og reise hjem dagen etter. Før eventuell innleggelse i sykehus bør om mulig maksimumsdosering være prøvd ut.

På Observasjonsposten er hovedoppgaven å smertelindre pasient, mobilisere pasient samt utelukke alvorlige tilstander ved aktivt å undersøke/følge med på faresignaler, såkalte røde flagg. Røde flagg er signaler som kan tyde på at rygg- eller nakkesmertene har en mer alvorlig underliggende årsak.

• Gi smertestillende etter angitt regime. Det er viktig at pasienten får et jevnt tilfang av smertestillende gjennom hele døgnet slik at vedkommende opprettholder en basal analgetisk effekt for lettere og raskere komme seg på bena.
  • Vanlig regime:
    • NSAIDS (Voltaren 50 mg inntil x 3 pr 24 timer)
    • Paralgin Forte (2 tbl inntil x 4 pr 24 timer)
    • Tramadol 50 mg (1-2 tbl inntil x 4 pr 24 timer)
• Spør ved tilsyn om det har kommet nytilkommede symptomer som f.eks.
  • Nummenhet eller redusert førlighet i skrittet (perineum). Ensidig eller to sisdig.
  • Vanskeligheter med vannlating (retensjon) eller lekkasje fra urinveier eller endetarm. Dette er tegn på cauda equina syndorm (CES)
    • Hvis usikkerthet rundt vannlating - utfør blærescanning for sjekk av resturin
  • Opplevelse av økende kraftsvikt i underekstremitet
• Bistå pasienten slik at vedkommende kommer seg opp for å mobilisere etter at smertestillende har begynt å virke
  • Tilrettelegge for prekestol, krykker, rullator på rommet
  • Motivere for bevegelse - "Det beste for å bli kvitt ryggsmertene er å komme seg i gang med bevegelse" så fremt ikke CES

OBS !

Alarmsymptomer:

• Ridebukseanestesi, lammelser og inkontinens for avføring/vannlatingsvansker.
• Pasienter med alder > 50 år med debut av nye symptomer uten traume i sykehistorien.
• Plutselig innsettende smerter uten utløsende årsak hos eldre (aortadisseksjon, AAA).
• Samtidige magesmerter med stråling bak i korsrygg og ut i lysker
• Thorakale smerter, smerter som øker over tid eller hvilesmerter.
• Tilleggssymptomer (vekttap, feber)/malignitet i anamnesen.

Korsryggsmerter, akutte

• Definisjon: Akutte plager av inntil 6 ukers varighet. Ofte hyperakutt start med gradvis bedring. Kan skyldes uheldig arbeidsstilling eller akutt belastning, men kan også komme uten åpenbar utløsende årsak
• Forekomst: Opptil 84% av befolkningen vil oppleve ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet
• Symptomer: Akutte, lave ryggsmerter. Såkalte røde flagg gir økt mistanke om underliggende sykdom
• Funn: Ved undersøkelse ofte fullstendig avstivning og ev. skjevstilling i nedre lumbalkolumna
• Diagnostikk: Supplerende prøver eller bildeundersøkelser er sjelden nødvendig i akutt fase

Korsryggsmerter, kroniske

• Definisjon: Ryggsmerter av mer enn 3 måneders varighet. Kan skyldes for eksempel uheldig arbeidsstilling eller akutt belastning og kan opprettholdes eller forverres av psykososiale årsaker
• Forekomst: 60-70% av befolkningen vil oppleve ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet
• Symptomer: Lave ryggsmerter. Alarmsymptomer kan gi mistanke om alvorlig underliggende patologi
• Funn: Varierende funn avhengig av årsak og grad av smerter. Generelt nedsatt bevegelighet i alle plan, stram muskulatur og ømhet ved trykk både mot ryggvirvler og paravertebral muskulatur.
• Diagnostikk: Supplerende undersøkelser er vanligvis ikke nødvendig dersom det ikke foreligger røde flagg (alarmsymptomer)

Lumbale smerter med rotaffeksjon

• Definisjon: Lumbalt skiveprolaps med rotaffeksjon, f.eks. isjias
• Forekomst: Prevalens av symptomatisk lumbalprolaps er ca. 1-3%
• Symptomer: Debuterer som regel etter en akutt belastning med lave ryggsmerter. Utstrålende eller radikulære symptomer opptrer som regel etter noe tid
• Funn: Kan være positiv Lasegues prøve og endringer i sensibilitet, muskelkraft og reflekser svarende til den affiserte roten
• Diagnostikk: Andre undersøkelser vil etter hvert være CT eller MR (mest sensitiv)

Cauda equina syndrom (komplett eller inkomplett)

• Kompresjon av cauda equina, S2-S4
• Sjelden, men alvorlig når det gjelder
• Tarm- eller blæredysfunksjon
• Urinretensjon med overflow inkontinens
• Ridebukseanestesi, ofte bilateral isjias og svakhet i bena

Vertebral kompresjonsfraktur

• Definisjon: Sammenfall eller sammentrykning, kompresjon, av corpus i ryggvirvel
• Forekomst: Svært vanlig tilstand. Prevalens øker med alder og er ca. 40% blant kvinner i 80-årsalderen
• Symptomer: Akutte ryggsmerter hos eldre personer
• Funn: Det vanligste kliniske funnet er ømhet ved trykk mot området der det akutte bruddet er
• Diagnostikk: Røntgen, CT eller MR er de mest relevante undersøkelsene om det er behov for bekreftende undersøkelser