• Vi anbefaler at elektiv kirurgi fortrinnsvis utsettes til etter forløsning dersom dette ikke har negative helsemessige konsekvenser for kvinnen.
• Vi foreslår at eventuell elektiv kirurgi planlegges til 2. trimester.
• Vi anbefaler at øyeblikkelig hjelp-kirurgi utføres i alle trimestre.

Det er ikke evidens for økt risiko for spontanabort eller teratogen effekt av tradisjonelle (se medikamentomtale) anestetika brukt tidlig i svangerskapet. Men fordi spontanabort og blødning forekommer hyppigst i første trimester, og kan bli assosiert med inngrep og medikamentbruk, er det ønskelig å minimere eksponeringen i denne perioden.

Det er ikke evidens for at faglig god gjennomføring av nødvendig kirurgi/anestesi (eks. ø.hj., på grunn av malignitets-utvikling) på noe tidspunkt i et svangerskap medfører annet enn helt minimal ekstra risiko for mor eller barn.

Selv om ingen av de per i dag vanlig brukte anestesimidlene har kjente teratogene effekter, anbefales det å unngå inngrep i første trimester på generelt grunnlag, for at fosteret ikke skal eksponeres unødig for kroppsfremmende stoffer.

Inngrep i siste trimester, spesielt der hvor det foregår manipulasjon i bukhule og bekken regionen, eller inngrep som innebærer stor fysiologisk belastning eller store sirkulatoriske svingninger, bør unngås. Dette fordi det kan indusere en for tidlig fødsel.

Ved inngrep i siste trimester skal det konfereres med gynekolog/obstetriker om forholdsregler med tanke på å forebygge oppstart av rier, ev. håndtere en uventet fødsel/forløsningssituasjon.