Jernbindingskapasitet i serum viser hvor mye jern som totalt kan bindes per volumenhet plasma, oppgitt som konsentrasjon i µmol/L. Analysen er også kjent som TIBC («Total Iron Binding Capacity»). Tradisjonelt utføres analysen ved å tilsette jern i overskudd til serumprøven og måle hvor mye jern som er bundet per volumenhet etter at overskuddet er vasket bort. Normalt er praktisk talt 100 % av jern i plasma bundet til transferrin. S-jernbindingskapasitet er derfor lik maksimal jernbindingskapasitet for transferrin utregnet som

TIBC = s-transferrin x 2

Dette fordi et transferrinmolekyl har to bindingssteder for jern. Den tradisjonelle metoden er stort sett erstattet av utregning fra s-transferrin.

Bestemmelse av transferrinmetning, særlig ved utredning av jernoverskudd og ved utførelse av jernbelastningstest. Skille mellom kortvarig og langvarig jernmangel. da vedvarende jernmangel fører til økt transferrinsyntese med økt jernbindingskapasitet. Ved utredning av jernmangel er Ferritin, P en bedre markør.

Pasientforberedelse:
Ingen, men siden s-jernbindingskapasitet som oftest rekvireres sammen med s-jern for å beregne transferrinmetningen, anvendes de samme preanalytiske rutiner som for s-jern.

Prøvetaking:
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Kvinner og menn: 49-83 µmol/L.

Kommentarer
Høyere verdier sees ved p-pillebruk. Gravide kvinner har opp til 50 % høyere verdier i 3. trimester.

Lave verdier sees ved akuttfasereaksjon, kronisk inflammatorisk sykdom, underernæring, nefrotisk syndrom og ved genetisk betinget hypotransferrinemi (meget sjelden tilstand). Ved genetisk hemokromatose sees ofte verdier nær nedre referansegrense eller lavere.

Høye verdier over 90-100 µmol/L sees ved langvarig jernmangel. Ved østrogenpåvirkning pga. p-pillebruk og graviditet kan man få verdier over referansenivået.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.