Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Big-big-prolaktin

14.10.2021Versjon 2.2

Bakgrunn 

Prolaktin kan forekomme i forskjellige molekylære former. De mest aktuelle er en homodimer av prolaktin eller en heterodimer hvor prolaktin er bundet til ulike bindeproteiner. Disse stormolekylære formene av prolaktin synes å ha mindre biologisk aktivitet enn vanlig prolaktin. En av formene for makroprolaktin er et kompleks mellom prolaktin og et antistoff rettet mot prolaktin. Hos friske finnes dette komplekset hos én av ca. 700 personer.

 

Prolaktinkonsentrasjonene hos pasienter med hyperprolaktinemi som skyldes store mengder prolaktin-IgG-kompleks, er i området fra lett forhøyet opptil 10.000 mIU/l. De fleste ligger i området 2000-6000 mIU/l. Det vil si at de kan ha prolaktinkonsentrasjon som man normalt vil forvente å se hos pasienter med sikre prolaktinomer. Laboratoriet har etablert en screeningmetode for å påvise forekomsten av prolaktin-IgG-kompleks. I alle sera med prolaktinkonsentrasjon 800-10.000 mIU/l blir det utført polyetylenglykol (PEG) presipitering av IgG og re-analyse av prolaktin.

Indikasjoner 

Utredning av prolaktinproduserende hypofyseadenomer og fertilitetsutredning.

 

Analyse av Big-big prolaktin blir automatsik utført når prolaktinverdien er mellom 800-10.000 mIU/l ved Rikshospitalet og Hormonlaboratoriet, OUS og ved Hormonlaboratoriet, HUS ved prolaktinverdier over 1000 mIU/l, for å unngå "falsk" forhøyet prolaktin.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse

Pasienten bør ha vært våken minst 2 timer før prøvetaking fordi prolaktin har ca. en dobling av konsentrasjonen om natten. Prøvetaking av innlagte må ta hensyn til denne døgnvariasjonen. Tidspunkt for prøvetaking i løpet av dagen synes uvesentlig.

 

Prøvetaking

Serum: 0,5 ml.

Veiledende referanseområder 

Se prolaktin, avsnittet "Tolkning".

Tolkning 

Den kliniske betydningen av prolaktin-IgG-komplekset er uklar. Det er viktig å være klar over at hyperprolaktinemi foruten fysiologiske og farmakologiske årsaker, kan skyldes isoformer av prolaktin. Det må være pasientenes symptomer og ikke den målte prolaktinkonsentrasjonen som må være grunnlaget for eventuell medikamentell behandling av hyperprolaktinemi.

Referanser 

  1. Bjøro, T et al (1995), Frequency of hyperprolactinaemia due to large molecular weight prolactin (150-170 kD PRL), Scan J Clin Lab Invest, 55, 139-147