Claviculafraktur

Claviculafraktur er en vanlig skade hos barn, ofte forårsaket av et fall på utstrakt arm eller et direkte støt mot skulderen, som ved et fall fra høyde. Omtrent halvparten av alle claviculafrakturer skjer hos barn. Hos nyfødte kan claviculafrakturer oppstå under fødselen, særlig ved skulderdystoci, der risikoen er opptil 10 %. Majoriteten av claviculafrakturer hos barn er midtskaftsfrakturer (ca. 80 %). Yngre barn har lavere risiko for alvorlige ledsagende skader, men hos eldre barn kan claviculafraktur assosieres med skader som plexus brachialis-affeksjon, pneumothorax og sjeldne, men potensielt livstruende vaskulære skader i høyenergitraumer.

Typiske kliniske tegn inkluderer smerte, hevelse, hematom og feilstilling med endret skulderkontur. Ved frakturer i midtskaftet kan huden være spent over bruddstedet. På grunn av muskelkraft fra m. sternocleidomastoideus trekkes det proksimale fragmentet kranialt, mens det distale fragmentet trekkes distalt av tyngdekraften. Plexus brachialis-skade kan forekomme, spesielt ved skader nær midtskaftet, og det er derfor viktig å undersøke distal nevrologisk funksjon.

Diagnosen stilles både klinisk og radiologisk. Ved mistanke om claviculafraktur tas røntgenbilder av skulderbuen i front- og sideprojeksjon med 15 graders vinkling cranialt og caudalt. Bildene tas vanligvis liggende, og begge skulderbuer fremstilles på samme bilde for å sammenligne lengden på clavicula.
Ved mistanke om kompliserte skader kan CT vurderes for en mer detaljert visualisering.

Det er viktig å utelukke andre skulderrelaterte skader, inkludert:

• AC-leddluksasjon: Vanligvis smerte og hevelse over AC-leddet.
• Proksimal humerusfraktur: Vanligvis mer distal smerte og bevegelsesrestriksjoner i overarmen.
• Plexus brachialis-skade: Nedsatt nevrologisk funksjon i overekstremiteten.

Claviculafrakturer klassifiseres etter frakturlokalisasjon og bruddmønster:

• Lokalisasjon: Medial, midtskaft eller lateral.
• Dislokasjon: Dislokert eller udislokert.
• Bruddmønster: Enkel eller komminutt.
• Hudtilstand: Åpen eller lukket.

Konservativ behandling

De fleste claviculafrakturer hos barn behandles konservativt, ettersom barnets evne til å danne callus raskt stabiliserer frakturen. Målet er å redusere smerter og plager:

• Udislokerte eller minimal dislokerte frakturer: Behandles med fatle i 1-4 uker, avhengig av alder og grad av dislokasjon.
• Fødselsskader: Krever som regel ingen spesifikk behandling utover forsiktig håndtering under av- og påkledning. Disse skadene tilheler normalt innen en uke.

Operativ behandling (sjelden)

Operativ behandling vurderes ved åpne frakturer, truende hudskade, eller ledsagende nevrovaskulær skade. Operasjon kan også vurderes ved:

• Medial epifysiolyse: Særlig ved posterior dislokasjon grunnet fare for mediastinale strukturer.
• Laterale epifysiolyser: Hos større barn med dislokasjon over 2 cm kan operasjon vurderes.

Røntgenbildene under viser en moderat dislokert claviculafraktur hos et barn (øverst) og etter tilheling (underst).

Fysioterapi eller opptrening er vanligvis unødvendig hos yngre barn. Ved behov kan fysioterapi tilbys til eldre barn, spesielt de som nærmer seg vekstslutt, eller ved behov for funksjonell rehabilitering etter kirurgisk behandling.

Frakturer hos barn tilheler som regel uten problemer, og klinisk eller røntgenkontroll er vanligvis unødvendig for yngre barn. Eldre barn, spesielt de som nærmer seg vekstslutt, kan følges opp som voksne pasienter for å sikre riktig tilheling og funksjon.

Palpabel callus: Callus på bruddstedet kan oppfattes som en liten klump, men vil ofte bli mindre fremtredende med vekst.

Pseudartrose: Svært sjelden hos barn.

Nevrovaskulær skade: Kan oppstå ved høyenergitraumer, men er sjeldne.

Prognosen for claviculafrakturer hos barn er generelt meget god, med høy tilhelingsevne og lav risiko for funksjonelle begrensninger.