S52.4 Brudd i både ulna- og radiusskaft.

• Distale antebrachiifrakturer er hyppig forekommende frakturer, men diafysære frakturer er mer sjelden.
• Insidensen på diafysære frakturer i underarmen er ca. 1–10 per 100 000 personer/år, med variasjon i alder og kjønn.
• Vanligste pasientgrupper er gutter i alder 10–20 år samt kvinner over 60 år.
• Kominutte frakturer eller brudd i flere nivå skyldes vanligvis høyenergitraume som trafikkulykker, fall fra høyde eller skuddskade.

• Radius sin buete form og forholdet mellom proximale og distale radioulnarledd utgjør en kompleks 3-dimensjonal funksjonell enhet. Det betyr at enhver fraktur i denne enhetene må anses som en intraartikulær fraktur (Haggert 1982). Dette medfører at selv små feilstillinger kan ha stor betydning for det funksjonelle resultatet etter et underarmsbrudd.
• Ved isolerte skaftfrakturer og andre skademekanismer enn direkte traume må man ha mistanke om kombinerte skader (Monteggia eller Galeazzi). Viktig å ta røntgen av hele underarmen - inklusive albue og håndledd. Antebrachiifrakturer forekommer hyppig i assosiasjon til andre skader da det ofte er stor skadeenergi.

• Ofte høyenergiskade hos unge pasienter (f.eks motorsykkelukykke, idrettsulykke, fall fra høyde).
• Hos eldre pasienter er den hyppigste årsaken fall på samme nivå.

• Smerte og hevelse over bruddsted.
• Eventuelt feilstilling.

• Røntgen av underarm som inkluderer albue og håndledd (for å unngå å overse en Monteggia eller Galeazzi fraktur).
• Rotasjonsfeilstilling kan vurderes ved å sammenligne stilling av tuberositas på proksimale radius med frisk side. Forskjellig benbredde proksimalt og distalt for bruddspalten skal gi mistanke om rotasjon.

Udisloserte frakturer

• Forekommer sjelden hos voksne.
• Selv om man i utgangspunktet tror frakturen er stabil, tilkommer ofte økende feilstilling første 2–3 uker.
• Man anbefaler operativ behandling av disse frakturene hos voksne.
• Stabiliseres med høy gipslaske med albu i 90 grader i påvente av operasjon.

• Hvis man vurderer at pasienten etter en totalvurdering (komorbiditet) likevel er best tjent med kons.beh:
  • Anlegg høy gips med albue i 90 grader og nøytral rotasjon av underarmen.
  • Etter 4 uker vurdere overgang til lav gips.

Disloserte frakturer

• De er ofte vanskelige å reponere lukket og er oftest ustabile.
• Henvises for operasjon.
• Stabiliseres med høy gipslaske med albu i 90 grader i påvente av operasjon.

• De fleste diafysære antebrachifrakturer hos voksne skal opereres.
• Kun helt udisloserte brudd/fissurer kan behandles med gips - hvis det tilkommer feilstilling ved kontroll bør frakturen opereres.

Antebrachiifrakturer hos voksne egner seg som tidligere nevnt kun unntaksvis for konservativ behandling og bør følges tett.

Kontrollintervaller

• 1 uke.
• 2 uker.
• 4 uker.
• Videre hver 4. uke frem til tilheling.

• Reduserte bevegelsesutslag er vanligste komplikasjon ved konservativ behandling hos voksne.
• Pseudartrose.
• Nerveskade er uvanlig, men forekommer. N.medianus og n.radialis er mest utsatt for skade ved antebrachifrakturer og gir sensibilitetstap.
• Ved skade på interosseamembranen (som kan skje ved Monteggiafraktuer eller skade på både radius og ulna) kan den anteriore eller posteriore interossøse nerven (dype motoriske grener fra hhv n. medianus og n. radialis) skades og gi motoriske utfall i fleksjon eller ekstensjon i fingre/håndledd.