SR, (senkning, senkningsreaksjon, erytrocytt sedimentasjonsrate, ESR)

Kontroll av

Inflammatoriske tilstander som arteritis temporalis, polymyalgia rheumatica, reumatoid artritt og Hodgkins sykdom. SR har en sen respons ved akutt fase og er derfor ikke indisert til hyppig kontroll (oftere enn 1 per uke) av akutte inflammatoriske tilstander under innleggelse.

Diagnostikk

Mistanke om arteritis temporalis og polymyalgia rheumatica. Eventuelt ved diagnostikk av andre inflammatoriske tilstander. SR har ingen dokumentert nytteverdi som screeningtest for sykdom hos asymptomatiske personer.

Pasientforberedelse

Ingen.

Prøvetaking

EDTA-blod eller citrat-blod. Undersøk med det aktuelle laboratoriet.

Holdbarhet

Rikshospitalet, Radiumhospitalet: Prøvematerialet kan oppbevares inntil 4 timer ved romtemperatur eller i kjøleskap før analyse.

Aker og Ullevål: Prøvematerialet kan oppbevares inntil 6 timer ved romtemperatur eller 24 timer i kjøleskap før analyse (1, 3).

Det oppgitte referanseintervallet er basert på en populasjon mellom 20 og 70 år (4,5).

Stiger ved blant annet økende alder, adipositas og graviditet. Referanseintervallet for barn er hentet fra pediatriveilederen (6).

For friske gravide er det beskrevet referanseintervall 18-48 mm for første halvdel av graviditeten og 30-70 mm for andre halvdel av graviditeten (2).

Verifisering og vurdering av refereranseintervall er beskrevet i ehåndboken (7).

Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål.

Vaktanalyse tilgjengelig hele døgnet, kan rekvireres som Ø-hjelp når indisert.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

SR er en test på hvor fort erytrocyttene synker, "sedimenterer", i en blodsøyle. Erytrocyttenes sedimentasjonshastighet avhenger vesentlig av graden av «pengerulledannelse», som øker med økte konsentrasjoner av fibrinogen og immunglobuliner. SR kan også øke ved redusert størrelse på erytrocytter eller redusert mengde erytrocytter (ved anemi). Økte konsentrasjoner av s-albumin og erytrocytter hemmer sedimentasjonen.

Verdier >30 er sannsynligvis patologiske, men ikke nødvendigvis tegn på alvorlig sykdom. Infeksjon er den vanligste årsaken til økt SR. Ellers sees økt SR ved blant annet anemi, nyresykdom (spesielt nefrotisk syndrom og langtkommen nyresvikt), monoklonal gammopati (f. eks myelomatose), polyklonal immunrespons, kreftsykdommer og inflammatoriske tilstander som arteritis temporalis, polymyalgia rheumatica og reumatoid artritt.

Selv ved SR >100 er den vanligste årsaken sannsynligvis infeksjon.

Endringer av senkning skjer relativt langsomt. Selv ved kraftig, vedvarende stimulering vil det ta flere døgn før maksimumsverdien nåes, og normaliseringen tar oftest uker. Dette i motsetning til CRP der slike forandringer gjerne tar 1-2 døgn. Således indikerer vanligvis samtidig målt høy verdi for CRP og lav verdi for senkning at en sykdomsprosess har vært av kort varighet. Normalisering av senkning ved pågående inflammatorisk lidelse kan ses ved økt forbruk av fibrinogen (som ved disseminert intravaskulær koagulasjon) og/eller fibrinolyse. Isolert anemi gir vanligvis ikke kraftig økning av SR. Systemisk bruk av steroider reduserer senkning.

Feilkilder
Hyperlipidemi og dextraninfusjon kan øke senkning, det samme skjer ved tilstedeværelse av erytrocyttagglutininer, for eksempel kuldeagglutininer.

Laboratoriene i OUS benytter forskjellige metoder. Kontakt det aktuelle laboratoriet ved spørsmål om analysemetode.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK