Ved utskrivelse fra sykehuset til hjemmet er barnet fortsatt i en rehabiliteringsprosess med behov for aktivitetsregulering, videre «opptrening» og tilrettelegging, samtidig som de kontekstuelle forhold endrer seg. Overgangen fra skjermede forhold på rehabiliteringsinstitusjon til hjemmet er krevende for familien. Det kan være en psykisk og emosjonell påkjenning for barnet å ikke mestre aktiviteter og sosiale settinger så som tidligere [1]. Alt etter sykdoms- og behandlingsforløp vil målsettinger i fase 4 variere fra regulering av grunnleggende behov (ernæring, døgnrytme, toleranse for stimulering og trening m.m.) til re-integrasjon i dagligdagse sosiale settinger (familie, nabolag, barnehage/skole, fritid) [2, 3]. Hovedfokus skal dog i større grad være rettet mot mestring av hverdagsaktiviteter, sosial deltagelse og trivsel. Fase 4 oppfølging og tiltak vil ofte vare til barnet utskrives fra barnehabilitering i 18 års alder.
Økt risiko for sammensatte utfordringer senere i livet tilsier at barn med EHS har behov for langvarig oppfølging [4-6]. Fase 4 favner derfor både re-/habilitering i den første tiden etter hjemkomst, men også re-/habilitering i det videre forløpet til barnet fyller 18.
Samhandling
Pasientrettet
Familie- og Miljørettet
I følge Forskrift om habilitering og rehabilitering [8] har kommunen og spesialisthelsetjenesten et felles ansvar for re-/habilitering i fase 4 [7]. Spørsmål om kompetanse er den mest avgjørende faktor, når det gjelder vurdering av ansvars- og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen for re-/habiliteringspasienter med sammensatte behov se Forslag til spørreskjemaer som kan brukes som del av oppfølging av barn og ungdom med EHS under Verktøykasse. Det lave antallet barn som får en EHS med følgevirkninger årlig, tilsier at mange kommuner ikke vil ha tilstrekkelig kompetanse til å tolke utfordringer og møte behovene for oppfølging som disse barna har [9] slik at det vil være viktig at barnehabilitering veileder i individuelle saker og at kommunale ansatte også søker om veiledning gjennom Statped avdeling ervervet hjerneskade til utdanningsinstitusjoner.
Tverrfaglig re-/habilitering av denne pasientgruppen krever videre et tett samarbeid mellom helse- og opplæringssektor. BHL EHS beskriver derfor også samarbeidet med opplæringssektoren på kommunalt (barnehage, barne- og ungdomsskole) eller fylkeskommunalt nivå (videregåendeskole) inklusive PPT lokalt og Statped. Et samarbeid på tvers av helse- og utdanningssektor støttes av den Nasjonale veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov [10].