Diagnostikk av diabetes

Fotnoter til Tabellen

^aDersom pasienten ikke har symptomer på diabetes eller det ikke foreligger klinisk mistanke om diabetes, kreves to tester over de diagnostiske grensene før diagnosen stilles. Hvis pasienten av spesielle grunner undersøkes med to forskjellige diagnostiske kriterier og begge er over de diagnostiske grensene, har pasienten diabetes. Hvis to forskjellige tester er diskordante med hensyn til diabetes, gjentas testen som har gitt et resultat over den diagnostiske grensen, forutsatt at det ikke foreligger analytisk interferens. Diagnosen stilles hvis den gjentatte testen er over den diagnostiske grensen.

^bFor svangerskapsdiabetes er det egne diagnostiske kriterier som bare er basert på glukosemålinger.

^cDiagnosen bør ikke stilles når pasienten er akutt syk eller kort tid etter skader eller operasjoner.

^dHbA_1c kan ikke benyttes ved endret omsetning av erytrocytter. Ved jernmangelanemi, hemolytisk anemi, kronisk malaria, større blødninger og transfusjoner er det ikke samsvar mellom HbA_1c-resultatet og pasientens grad av glykemi. Enkelte hemoglobinvarianter kan føre til falskt lave eller falskt høye HbA_1c-verdier (analytisk interferens). Ved vår HbA_1c-metode (Tosoh G8/G11, HPLC) gjelder dette for eksempel for Hb Tacoma (falsk høy HbA1c). Ved analytisk interferens må diabetesdiagnostikken basere seg på glukosemålinger, eller man kan bruke en alternativ HbA_1c-metode (immunologisk).

^eSe nederst i dokumentet vedrørende analytiske krav til metode ved måling av HbA1c og glukose til diagnostisk bruk.

Dersom fastende plasma-glukose ligger mellom 6 og 7 mmol/L, og verdien etter to timer ved en peroral glukosetoleransetest er under grensene for nedsatt glukosetoleranse, foreligger ikke-diabetisk fastende hyperglykemi. Tilstanden er mindre prediktiv med tanke på diabetesutvikling og forekomst av hjerte- og karsykdom enn nedsatt glukosetoleranse

Vurdering av ikke-fastende plasma-/serum-glukoseverdier analysert på legekontoret:

^a Se under vedrørende analytiske krav til metode ved diagnostikk. PNA-instrumenter som ikke tilfredsstiller kravene kan benyttes for screeningsformål.

^b Diabetes kan foreligge. Gå videre med HbA_1c eller glukosetoleransetest avhengig av klinisk mistanke om diabetes. Prøvene tas venøst og sendes et medisinsk biokjemisk laboratorium for analysering.

^c Diagnosen kan stilles dersom det foreligger kliniske symptomer på diabetes. Hvis ikke, gå videre med HbA_1c eller ta ny fastende prøve/peroral glukosetoleransetest, som sendes et medisinsk biokjemisk laboratorium (benytt trombinrør). Dersom fastende venøs P-/S-glukose > 7,0 mmol/L kan diagnosen stilles.

Gjentatte fastende blodsukkerverdier ≥ 7,0 mmol/L i venøst plasma/ serum er tilstrekkelig for diagnostikk av diabetes.

Pasientforberedelser og prøvetaking

De siste 3 døgn før undersøkelsen skal pasienten ha inntatt normal kost (minst 150 g karbohydrat daglig), ha utvist normal fysisk aktivitet og ikke vært akutt syk. Pasienten må ha fastet i minst 8 timer. Hvis belastningen ønskes utført av laboratoriet, er timeavtale nødvendig. Undersøkelsen tar ca. 2½ time.

Etter prøvetaking til måling av fastende blodsukker gis til voksne 75 g anhydrert glukose (evt. 82,5 g glukose monohydrat) oppløst i 230 - 300 mL vann som skal drikkes i løpet av 5 minutter. Til barn gis 1,75 g anhydrert glukose pr. kg kroppsvekt, maksimalt 75 g (evt. 1,93 g glukose monohydrat pr. kg kroppsvekt, maksimalt 82,5 g), og vannmengden tilpasses til å gi omtrent samme glukosekonsentrasjon som hos voksne (antall g x 4 gir antall mL vann). To timer etter glukoseinntaket tas ny blodprøve til blodsukkerbestemmelse. Pasienten må være i ro og ikke spise, drikke, røyke eller bruke snus.

Referanseområder og tolkning

Svangerskapsdiabetes [2]

• Fastende glukose 5,3-6,9 mmol/L
• og/eller 2-timers verdi 9,0-11,0 mmol/L

Analytiske krav til metode ved diagnostisk bruk.

Måling og analyse av HbA1c

Laboratorier i og utenfor sykehus som vil tilby HbA1c-analysen til diagnostisk bruk må dokumentere en dag-til dag variasjonskoeffisient (CV) for intern kontroll ≤ 3 %. Resultatavvik ved analyse av ekstern kvalitetskontroll skal ikke avvike mer enn ± 7,4 % fra referanseverdien når den er gitt i enheten mmol/mol. Laboratoriene bør delta i NOKLUS' eksterne kvalitetskontroll for HbA1c.

Måling og analyse av blodglukose

1. PNA-instrumenter som skal brukes diagnostisk, bør være anbefalt av Noklus.
2. Resultat ved analyse av ekstern kvalitetskontroll for disse instrumentene bør være «meget god» i diagnostisk relevant område.
3. Det bør kunne dokumenteres en dag-til dag variasjonskoeffisient (CV) for intern kvalitetskontroll ≤2,5%.
4. I spesialisthelsetjenesten bør ekstern kvalitetskontroll utført på de store rutineinstrumentene ikke avvike mer enn ± 7,5 % fra fasit satt med referansemetode i diagnostisk relevant område.

Oversikt over PNA-instrumenter som oppfyller kvalitetsmålet for diagnostisk bruk finnes på Noklus sin nettside (www.noklus.no) og oppdateres kontinuerlig basert på resultater fra de siste utsendelsene og på resultater fra SKUP-utprøvinger.

Detaljert informasjon om forventninger til analysekvalitet og veiledning i gjennomføring av glukosebelastning finnes på Noklus sin nettside www.noklus.no – Glukose: Diagnostikk av diabetes.