• Absorpsjon av insulin fra subkutant fett blir langsommere utover i svangerskapet med behov for å måtte sette insulin gradvis lengre før måltid.
• Insulinbehovet går ofte ned i første trimester, og øker gradvis fra ca. uke 16-20 ca. 5% per uke til ca. uke 36.
• Fra svangerskapsuke 34 til termin er insulinbehovet stabilt eller lett fallende. Hvis insulinbehovet faller med mer enn 20% bør kvinnen ta kontakt med fødeavdelingen for en vurdering da dette kan være et tegn på begynnende placentasvikt.
• På grunn av de stadige endringene i insulinbehovet, vil det være behov for å justere ofte på innstillingene i insulinpumpen. Karbohydratfaktor justeres ofte med 3-7 dagers intervall fra uke 16-20.

Ønske om HbA1c < 53 mmol før svangerskap og i 1.trimester (jfr. Nasjonale kliniske retningslinjer diabetes, Helsedirektoratet).

• ADA retningslinjer 2025 anbefaler HbA1c < 48 mmol/mol før svangerskap. Dette er assoisiert med lavere risiko for kongenitale anomalier, preeklampsi og for tidlig fødsel. Ideelt med HbA1c < 42 mmol/mol i svangerskapet hvis man kan klare det uten alvorlig og hyppige hypoglykemier.
• Fastende glukose 3,4-5,3 mmol/L
• 1 time etter måltid < 7,8 mmol/L
• 2 timer etter måltid under 6,7 mmol/L.
• Vevsglukosemåling kan være til god hjelp i svangerskapet til å vurdere glukosetrender gjennom døgnet, men glukoseverdiene kan være mer unøyaktige i svangerskapet. Det bør alltid kontrolleres blodglukose ved hver oppstart av ny sensor og ved verdier som oppleves unormale.
• En 5% økning i glukosetid i målområdet (TIR) i 2. trimester og tidlig i 3.trimester er forbundet med mindre «Large for Gestational Age» (LGA), færre intensivdøgn og mindre neonatal hypoglykemi.

• Karbohydratfaktor (KH-faktor): sier noe om hvor mange gram karbohydrater som nøytraliseres av 1 E insulin. Oppgis i gram. Ulikt hvordan denne regnes ut. 300-500/døgndose insulin. KH-faktor 10 g betyr at 1 E insulin dekker ca. 10 g karbohydrater.
• Insulinsensitivitetsfaktor (ISF): Sier noe om hvor mye glukose faller pr. enhet insulin satt. Oppgis i mmol/L. Regnes oftest ut ved å ta 100/døgndose insulin. Insulinfølsomhetsfaktor kan også kalles korreksjonsfaktor. En ISF på 2,0 mmol/L, betyr at 1 E insulin reduserer blodglukose med ca. 2,0 mmol/L.

• Jo lavere KH-faktor og ISF desto mer insulin setter pumpen.
• Karbohydratmengde/måltidsinsulin bør generelt settes ca. 10-15 min. før mat i 1.trimester, ca. 20-30 min. før i 2.trimester og ca. 45-60 min. før i 3.trimester.

• Det er ofte lettere å oppnå glukosemål ved å:
  • Spise mange små måltider enn få og store måltider.
  • Være fysisk aktiv etter måltid.
  • Redusere inntak av karbohydrater med høy glykemisk indeks
  • Unngå å spise veldig sent på kvelden.
  • Unngå å spise for mye karbohydrater ved hypoglykemi. Legg inn karbohydrater ved matinntak pga. hypoglykemi da basaldosen er nullet. Dette for å hindre hyperglykemi etterpå.

For detaljer se Insulinpumper se Insulinpumper og kontinuerlige vevsglukosemålere hos voksne. 

Alle må få reopplæring i bruk av insulinpumpe i manuell modus da sensor og pumpe kan svikte.

1) «Ypsopump med CamAPS FX»

• Eneste AID system som er godkjent i svangerskap
• Råd er tildels fra AiDAPT- studien, en stor studie med bruk av CamAPS Fx algoritmen.

«Boost» modus  

• Kan brukes “friere” under graviditet, spesielt ved:

• • Hyperglykemi etter middag
  • Sykdom, stress, smerter, glukokortikoidbruk som forårsaker høye glukoseverdier. Gi råd om å måle kapillærketoner ved høye glukoseverdier, og be de søke umiddelbar hjelp fra diabetesteamet/legevakt hvis ketoner blir påvist.

• Kan forhåndsprogrammeres til å starte for eksempel 1 time før frokost.

Gjør vurderinger av innstillingene hver 2.-4.uke.

Basaldose

Juster hver 4. uke da pumpen går ut av AID/mens sensor varmer opp. Bruk ca. 30-40% av gjennomsnittlig total døgndose som utgangspunkt for ny basaldose. Man kan ha 2 basaldose profiler i Ypsopump; «A-porfil» og «B-profil». Disse stilles inn og byttes mellom på selve insulinpumpen. Vi anbefaler at ny basaldose legges inn som en ny «B-profil», slik at «A-profilen» har innstillingene fra før svangerskap. Man kan etter fødsel enten bruke «A-profilen» med pregravid innstillinger eller lage en ny «A-profil» med 25% av total daglig insulin på slutten av svangerskapet.

Maks. bolus og daglig maks. dose

Sett disse tilstrekkelig høye slik at den ikke begrenser hvor mye pumpen kan gi.

Karbohydratfaktor og inntak av karbohydrater

• Viktig med nøyaktig karbohydratvurdering.
• AID vil korrigere for noe av postprandial hyperglykemi.
• Vurdere å ha strengere målglukose i intervallet for frokost.
• Generelt: Gi måltidsbolus 10-15 min før mat i 1.trimester, 20-30 min før i 2.trimester og 45-60 min før i 3.trimester.
• Hvis usikker på hvor mye man klarer å spise (for eksempel ved kvalme/oppkast), legg inn noe eller hele måltidet i «legg til måltid» funksjonen. Eventuelt 50% i bolus kalkulator og 50% i «legg til måltid» funksjon.
• «Boluskalkulatorinnstillinger» kan endres i fanen “Innstillinger” i hovedmenyen til «mylife CamAPS FX» appen.

Personlige glukosemål

• Justeres etter forholdene gjennom graviditeten. Personlige glukosemål kan stilles inn i fanen “Innstillinger” i hovedmenyen til «mylife CamAPS FX» appen.
• Reduser hvis glukosevariabiliteten er lav.
• Øk ved hyppige hypoglykemier.
• Forsøk 5,0 natt og 5,5 mmol/l dag i 1.trimester.
• Forsøk 4,5 mmol/l natt og 5,0 mmol/l dagtid fra 2.trimester.

Vekt

Justeres hver 2. til 4. uke (hjelper «CamAPSFx» algoritmen til bedre postprandal glukosekontroll). Vekt kan endres i fanen “Innstillinger” i hovedmenyen til «mylife CamAPS FX» appen.

«Ease off» funksjonen brukes forsiktig da det kan gi hyperglykemi.

Ved akutt hyperglykemi kan bruker forsøke følgende:

1. Aktivere boost.
2. Senk personlig glukosemål midlertidig.
3. Bruke boluskalkulator. Viktig da å sjekke hva autobasal nylig har gjort, da boluskalkulator og automodus ikke snakker sammen. Hvis automodus akkurat har gitt mye insulin, må man ikke gi full korreksjonsdose.
4. Sjekke/bytte infusjonssett og insulin.

Bytte av infusjonssett

Vi erfarer at det er hyppigere behov for bytte enn før graviditet pga. insulinresistens og økt insulinbehov.

Fødsel

Kan fortsette å bruke «mylife CamAPS FX» hvis det avtales med fødselsteamet og hvis bruker (eller partner) er frisk nok og sikker på at bruker/partner kan håndtere insulintilførselen selv med «mylife CamAPS FX» appen.

• Fortsett med de siste «mylife CamAPS FX» innstillingene som ble programmert.
• Bruk “Boost” og “Ease-off” til å tilpasse insulintilførselen ytterligere, etter behov.

Keisersnitt

Kan fortsette å bruke «mylife CamAPS FX» i samråd med fødselsteamet og anestesilegen

• Oppdater systeminnstillingene til innstillingene fra før fødselen før keisersnittet startet (hvis keisersnittet er planlagt).
• Bruk “Boost” og “Ease-off” til å tilpasse insulintilførselen ytterligere, etter behov.

Etter fødsel

• KH-faktor: Øk KH-faktor til verdi før graviditeten for å redusere mengde insulin i måltidsbolusene.
• Personlig glukosemål: Øk personlig glukosemål til minst 6,0 mmol/l (vurder opp til 8-9 mmol/L første uken)
• Basaldose: Juster basaldosen (hvis pumpen plutselig går ut av AID). Husk å legge inn et forhåndsprogrammerte basaldoseoppsett («A-profil»).
• Vekt: Endre vekten. Oppdateres i fanen “Innstillinger” i hovedmenyen til «mylife CamAPS FX» appen.
• Ease Off: Bruk “Ease-off” til å redusere insulintilførselen ytterligere, etter behov for eksempel i forbindelse med amming.
• Vurder å ikke tilføre insulin for det første måltidet hvis det er kort tid etter fødselen.
• Endre glukosemålområdet til 3,9-10 mmol/L i fanen “Innstillinger” i hovedmenyen til «mylife CamAPS FX» appen.

Amming

• Glukoseverdiene pleier å bli lavere under amming.
• Ha tilgang til ferdigpakkede karbohydrater til behandling av hypoglykemi eller snacks lett tilgjengelig.
• Bruk “Ease-off”.
• Hvis bruker fortsatt opplever hypoglykemier, bør man vurdere å øke det personlige glukosemålet og/eller øke KH-faktor.

2) Medtronic Minimed 780G med Smart Guard 

• Ikke godkjent til bruk i svangerskap
• Rådene under er hentet fra CRISTAL-studien.

Råd

• Målglukose: 5,5
• Aktiv insulintid: 2 timer
• Gjenta karbohydratvurderingskurs
• Endre manuell basal fortløpende i tilfelle at glukosesensor ikke fungerer
• Finjuster KH-faktor (1-2 ganger lavere enn i 1.trimester. I noen studier 2-3 ganger så lavt)
• Legg inn ekstra karbohydrater i boluskalkulator til måltid ved postprandiell hyperglykemi til tross for annen optimalisering. Råd om å legge inn falske (assisterte) karbohydrater økt med ca 25-50% fra og med uke 19, og kunne økes opp til 200% i tillegg til å finjustere KH-faktor. Det kan også legges inn falske karbohydrater mellom måltider (2,5-60 g karbohydrater).
• Huske at maks. bolusdose 780G kan gi er 25 E.
• Generelt: Karbohydratmengde/måltidsinsulin bør settes ca. 10-15 min. før mat i 1.trimester, ca. 20-30 min. før i 2.trimester og ca. 45-60 min. før i 3.trimester
• Under fødsel: Forsette med «SmartGuard». Beholde glukosemål 5.5 mmol/L
• Etter fødsel:

• • Fortsette «Smart Guard».
  • Juster opp målglukose til 6,7 mmol/L (ev. bruke midlertidig mål), aktiv insulintid 4 timer, juster KH-faktor opp (50-200%).
  • 3-4 dager etter fødsel: Juster ned målglukose, justere ned aktiv insulintid og KH-faktor. 
  • Lag manuelt basalprogram.

3) Tandem T slim med Control IQ

• Ikke godkjent til bruk i svangerskap
• Rådene under er hentet fra stor studie med bruk av Control IQ algoritmen i svangerskap: CIRCUIT studien.

Råd

• Insulinsensitivitetsfaktoren (ISF) er viktigst for algoritmen. Derfor er det viktig at den justeres aktivt. Bruk ISF som er minst så aggressiv som 90/total daglig insulindose.
• Lag ny basalprofil som kan justeres gjennom hele svangerskapet.
• Bruk søvnmodus 24t/døgn.
• Vurdere å gå ut av søvnmodus ved trening.
• Sett korreksjonsdose før sengetid ved høy glukose. Gi den dosen systemet anbefaler.
• Forsøk å spise mindre karbohydrater for å forhindre/behandle lave glukoseverdier (4-8 g)
• Unngå å følge råd om redusert bolusdose ved glukoseverdi under 6,1 mmol/L. Forsøk å gi full bolus. Trykk på «X» og ikke «V» (sjekk merket). Motsatt ved hyperglykemi: Trykk «V» og gi anbefalt korreksjonsdose.
• Generelt: Karbohydratmengde/måltidsinsulin bør settes ca. 10-15 min. før mat i 1.trimester, ca. 20-30 min. før i 2.trimester og ca. 45-60 min. før i 3.trimester
• Vær aggressiv med insulinjusteringen fra uke 16-20. Lag et basalprogram med mye høyere basaldose enn det som er levert i basal. For eksempel 25 % høyere enn gjennomsnittlig totalt levert basal daglig. Alternativt et program med aggressiv KH-faktor og ISF erfaringsmessig 5%/uke.
• Individualiser, men vurdere KG-faktor etter formelen 400/døgndose insulin.
• Pass på at maks. bolusgrenser er satt høyere enn forventet bolusdoser. Maks. bolus er 25 E, ved høyere behov må to alarmer kvitteres ut.
• For fødsel og postpartum: Lag en profil med:
  • 2/3 av pre-graviditets basaldose (eller 50% av sluttgraviditets basaldose).
  • 20% svakere korreksjonsfaktor/ISF enn pre-graviditets ISF.
  • 10-20% svakere karbohydratfaktor enn før svangerskap.
• Bytt til postpartum profil like før keisersnitt eller når pressrier starter.
• Fortsett med søvnmodus under rier og fødsel.
• Bytt til aktivitetsmodus hvis lave glukoseverdier.
• Ved hyppige hypoglykemier ved amming, vurder å bytte aktivitetsmodus og vurdere å lage ny profil.

Fordi det er stor variasjon i insulinbehovet gjennom svangerskapet og fra kvinne til kvinne, bør insulinbehandlingen følges nøye.

I svangerskapet kan man fortsette med insulin, enten i form av mangeinjeksjonsregimet eller insulinpumpebehandling, da ingen av dagens insulinpreparater passerer placenta.

• Svangerskapet er en ketogen tilstand (pga økt insulinresistens, økt minutt alveolær ventilasjon -> økt renal utskillelse av bikarbonat-> lavere bufferkapasitet) slik at diabetes ketoacidose (DKA) utvikles ved lavere glukosenivå i svangerskapet, særlig ved samtidig lavt inntak av karbohydrater. Kvinner med pregestasjonell diabetes bør derfor informeres om DKA og hvordan gå frem ved spørsmål om dette. Ketoacidose i graviditet er sjelden, men assosiert med en fetal mortalitet på 10-30%.

Insulinbehov og dosering

• Insulinbehovet er vanligvis redusert mellom uke 8 og 16. Kvinnen har økt risiko for alvorlig hypoglykemi, særlig de som tidligere har hatt manglende evne til å merke hypoglykemi før svangerskapet («impaired awareness of hypoglycemia»).
• Kvinner med tidligere alvorlig hypoglykemi, krever ekstra opplæring og oppfølging. Tiltak for å hindre alvorlig hypoglykemi:
  • Reduksjon av insulindosen med 10–20 % mellom ca. 8-16 svangerskapsuke, særlig aktuelt å redusere insulin om natten. 
• Insulinbehovet øker vanligvis ca. 5% hver uke både måltidsinsulin og basalinsulin fra 16-20. svangerskapsuke pga økende insulinresistens. Det er imidlertid store individuelle variasjoner og sterkest økning hos overvektige
• I 3. trimester ses oftest en stabilisering av insulinbehovet. Noen får et moderat fall i insulinbehovet etter 34-36. uke. Hvis reduksjonen er på over 20 % bør fosterets tilstand vurderes med ultralyd med tanke på placentasvikt.
• Justering av insulindoser baseres på fastende og postprandiale glukoseverdier. Bolusdoser kan tas 15–30 minutter før måltider, særlig sent i svangerskapet. Det er ikke unormalt med en firedoblet reduksjon i KH-faktor
• Dersom kvinnen har brukt insulin degludek («Tresiba») i svangerskapet, har det erfaringsmessig vært fordelaktig å halvere dosen to dager før fødsel, for å unngå hypoglykemi.

• Etter fødsel faller insulinbehovet raskt tilbake til pregravid-nivå, og det anbefales å starte med ca. 2/3 av den insulindosen kvinnen brukte før svangerskapet. Spesielt hos de som ammer.