Insulin i serum, Hormonlaboratoriet

Det kan være nyttig å måle insulin ved utredning av insulinresistens.

C-peptid er et bedre mål på kroppens inulinproduksjon.

Hormonlaboratoriets rekvisisjon

Avpipettert serum

• Prøven tas fastende.
• Insulin degraderes gradvis i romtemperatur og ved henstand på gel.
• Prøven tas på serumrør med/uten gel.
• Nødvendig prøvevolum: 1ml serum.
• Røret sentrifugeres innen 2 timer.
• Serum må overføres til et nytt plastrør innen 12 timer og alltid før forsendelse.
• Serumet må være uten hemolyse.

Prøven må oppbevares i kjøleskap.

Forsendelse med post før helg/helligdag bør unngås.

Se Forsendelse av prøver.

Barn < 6 år kan ha ned til 6 pmol/L, øvre grense ikke bestemt.

Barn < 6 år kan ha ned til 6 pmol/L, øvre grense ikke bestemt.

Om man skal måle insulin eller C-peptid avhenger av problemstillingen. Insulin er det biologisk aktive hormonet både i lever og perifert, men på grunn av en relativt lang halveringstid i blodet er C-peptid et bedre mål på insulinsekresjonen enn insulin konsentrasjonen. Bakgrunnen er at av utskilt insulin metaboliseres 30-80 % av leveren ved første passasje (halveringstid 5-8 min), mens bare en liten del (< 10 %) av C-peptid metaboliseres av leveren (halveringstid 20-30 min).

Insulin konsentrasjonen i blodet stiger normalt kraftig etter et måltid, og det er derfor avgjørende for vurderingen å vite om prøven er tatt fastende. Ved insulinresistens (f.eks. overvekt, type 2 diabetes), vil insulinsekresjonen være kompensatorisk økt, og man måler høye fastende insulinkonsentrasjoner. Mye tyder på at personer med insulinkonsentrasjon i øvre halvdel av referanseområdet er insulinresistente, og at dette kan ha betydning for lipidprofil, blodtrykk og kardiovaskulær risiko ("Det metabolske risikosyndrom").

Ved utredning av insulinom er det aktuelt å måle insulin, C-peptid og proinsulin under hypoglykemi (glukose < 2,5 mmol/l).

Ved selvpåført hypoglykemi pga. insulininjeksjon med humant insulin vil serumkonsentrasjon av insulin være høy samtidig som C-peptid er supprimert. Ved bruk av insulinanaloger som ikke medbestemmes i vår insulin-metode, vil både insulin og C-peptid være lav.

Laboratoriet kan bestemme fritt insulin (ikke antistoffbundet insulin) og totalt insulin. Kontakt oss dersom dette er aktuelt.

Måling av insulin og C-peptid - beregning av insulinresistens, insulinsensitivitet og betacellefunksjon: HOMA-homeostasis model assessment benytter insulin/C-peptid og glukose konsentrasjonen i fastende blodprøver. For beregning av HOMA2 anbefales å benytte websiden Diabetes Trials Units nettsider eller kontakte laboratoriet.

Utføres vanligvis daglig.

Hormonlaboratoriet OUS

Analysemetode

Ikke kompetitiv elektrokjemiluminescensimmunassay (ECLIA). Merket reagens er et ruteniummerket monoklonalt antistoff mot insulin. Catcher-antistoffet er et monoklonalt, biotinmerket antistoff mot insulin som bindes til magnetiske mikropartikler (via streptavidin). Responssignalet er forsterket elektrokjemiluminescens.

Referansepreparat: IRP WHO 66/304.
omregning: 1 mIU/l = 6,945 pmol/l.

Leverandør/instrument: Cobas e601 kit fra Roche Diagnostics. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i mars 2012.

Molar masse

5780 g/mol

Antiserum kryssreaksjon

I litteraturen er kryssreaksjon mot glargin beskrevet (Dayaldasani (2015)). Det er ikke beskrevet kryssreaksjon mot aspart, detemir, lispro og glulisin (Dayaldasani (2015)).

Dersom insulin analoger ønskes bestemt, kan laboratoriet kontaktes.

Annen interferens

Hemolyse.
Antistoffer mot insulin: Sirkulerende antistoffer mot insulin vil interferere. Ved behov, eller der det er stor diskrepans i analysene C-peptid og insulin, kan det utføres en PEG-felling av insulin-antistoffene for å bestemme fritt eller total insulin.

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin ( > 5 mg/dag) kan få falskt for lav insulin konsentrasjon.

Lavere doser kan føre til interferens hos barn eller voksne med lav kroppsvekt.

Antistoffer mot ruthenium eller streptavidin kan gi falskt for lav insulin konsentrasjon.

Ikteriske (< 1539 µmol/l) og lipemiske (< 1800 mg/dl) sera interfererer ikke i analysen.

Svarutsendelse

NPU02497 (fastende)

NPU20182 (stimulert)

6-6945 pmol/l

Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

Biologisk variasjon:

CV_I: 25,4 %, CV_G: 33,5 %, se Biological variation database.

Akkreditering

Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi