Residiverende UVI defineres som ≥ 3 cystitter (kompliserte eller ukompliserte) i løpet av et år, eller ≥ 2 episoder i løpet av seks måneder. Asymptomatisk bakteriuri skal vanligvis ikke behandles. Se forøvrig antibiotikaveileder
Symptomer på UVI kan være pollakisuri, dysuri, urgency, smerter over symfysen og eventuelt hematuri. Ved øvre UVI kan man i tillegg få feber, flankesmerter og påvirket allmenntilstand. Eldre pasienter og immunsupprimerte kan ha atypiske symptomer. UVI hos eldre kan gi akutt funksjonssvikt (delir, falltendens, urininkontinens/retensjon, ernæringsvansker)
Risikofaktorer for residiverende UVI er i stor grad avhengig av alder og kjønn:
Urinstiks (leukocytter ≥ +2 og nitritt) og urindyrkning. Ved mistanke om residiverende UVI bør diagnosen bekreftes med urindyrkning og ikke urinstiks alene
Utvidet utredning med cystoskopi, bildediagnostikk, uroflowmetri, etc. er ikke rutinemessig nødvendig da det gir lavt diagnostisk utbytte. Urologisk utredning vil være aktuelt ved symptomer på atypiske tilfeller, f.eks. nyrestein, obstruksjon, interstitiell cystitt eller mistanke om underliggende malignitet eller anatomisk anomali
1. Ikke-medikamentelle tiltak skal forsøkes først. Gi generelle råd for forebygging av UVI:
Les gjerne råd for å forebygge urinveisinfeksjon fra Helse Nord-Trøndelag for utfyllende informasjon, som og pasienter kan oppfordres til å lese
2. Medikamentelle tiltak:
3. Antibiotikaprofylakse. Dersom andre tiltak ikke har ført frem kan langtidsprofylakse med antibiotika forsøkes:
Dersom infeksjon alltid oppstår i etterkant av samleie kan en heller forsøke med postcoital antibiotikaprofylakse
4. Instillasjonsbehandling: