Hyperkalemi

14.09.2021Versjon 1.2Forfatter: Knut Erik Hovda og Dag Jacobsen

Definisjon 

Lett: 5,1-5,9 mmol/L
Moderat: 6,0-6,9 mmol/L
Alvorlig: ≥7,0 mmol/L

Årsaker 

Mekanistisk er årsakene redistribusjon av K ut av cellene (acidose, hemolytisk anemi, insulinmangel), renal retensjon av K pga. nyresvikt eller redusert tubulær sekresjon (medikamenter som ACE-hemmere, A2-blokkere, spironolakton, amilorid), økt inntak av K (sjelden) eller celleskade (traumer, brannskader, GI-blødninger). Falskt forhøyet kalium kan skyldes venøs stase ved blodprøvetakingen (hemolyse), uttalt leukocytose (>100 x 109/L) eller trombocytose (>500 x 109/L).

 

Vær OBS på at hyperkalemien ved acidose vil bedres/korrigeres når acidosen rettes. Grovt regnet faller s-K med 0,2-0,3 mmol/l per 0,1 økning i pH.

Klinikk 

Lite symptomer ved lett hyperkalemi. Ved S-K >7 ses muskulær svakhet, pareser og typisk økende EKG-forandringer med spisse T-takker, breddeforøket QRS-kompleks og uttalt bradykardi/blokkeringer/hjertestans, især hos hjertesyke. Hjertefriske tåler hyperkalemi bedre, men S-K >9 er ofte assosiert med hjertestans også hos disse.

Diagnose 

Vurder alltid S-K sammen med andre elektrolytter (Na, Ca, ion-Ca, Mg, fosfat, Cl), blodgass, nyreprøver og CK ved mistanke om rabdomyolyse. Plasma-kalium (blodgass) er den reelle verdien. Serum-kalium er opptil 0,5 mmol/L høyere da det frigjøres litt kalium fra trombocytter ved koagulering.

 

Ta alltid HIV, HBV og HCV ved behov for dialyse.

 

U-K >20 mmol/l i spotprøve indikerer normal renal kaliumekskresjon (årsaken er på tilførselsiden), mens U-K <20 mmol/l indikerer redusert ekskresjon.

Behandling 

Viktig med rask behandlingsstart ved alvorlig hyperkalemi:

  • Kalsiumglukonat (Calcium-Sandoz; 0,225 mmol/ml): 10 ml langsomt i.v. ved svært høyt S-K (>7,0 mmol/l) og breddeforøket QRS-kompleks, høye T-takker eller symptomgivende bradyarytmier/blokkeringer, gjentas ved behov. Kalsiumklorid 5 mmol (1 mmol/ml) kan også gis i.v. (over 5 min), og gjentas. Kalsium stabiliserer membranpotensialet i kardiomyocyttene og motvirker EKG-forandringene.
  • Glukose/insulin: 25 g glukose (f.eks. 100 ml 25 % eller 200 ml 12 %) med 10 E Novorapid over 15 minutter, senere 1000 ml 5 % glukose tilsatt 10-20 E Novorapid – 50-100 ml/t, ev. mer konsentrerte løsn. ved væskerestriksjon. Rask effekt ved transport av K+ intracellulært. Blodsukker og elektrolytter må følges.
  • Bricanyl-infusjon 0,5-1,0 mg i.v. i 100 ml glukose over ½-1 time. Kan gjentas etter 6-8 timer. Virker også ved transport av K+ intracellulært (stim Na/K-ATPase).
  • Ved alvorlig hyperkalemi fullkorrigeres ev. metabolsk acidose (0,3 × vekt (kg) × BE); f.eks. 250 ml NaHCO3 4,2 % (500 mmol/L) over 1-2 timer. Overkorreksjon (alkalinisering) brukes ikke.
  • Natriumzirkoniumsyklosilikat (Lokelma; 10 g × 3 p.o.) øker enteral utskillelse av kalium (binder K+ i tarm). Kontinueres til P-K <5 mmol/L.
  • Hemodialyse (helst intermitterende) vurderes som ø-hjelp ved S-K >7 mmol/l, eller dersom annen behandling ikke er tilstrekkelig. Grad av EKG-forandringer tas også med i vurderingen. Dialyse gir rask og sikker senking av s-K+. Sjelden nødvendig ved normal nyrefunksjon. Nyrebakvakt konsulteres.

 

Ved bevart nyrefunksjon vil væske og sløyfediuretika øke K-utskillelsen. Seponer ev. medikamenter som kan ha bidratt til hyperkalemi. EKG-monitorering inntil kalium < 6,0 mmol/L. Kalium måles 1-2 timer etter igangsatt behandling og deretter avhengig av kaliumverdier og behandlingsrespons.

Referanser 

  • Tazmini, K. Elektrolyttveileder, 3. utgave. Diakonhjemmet sykehus 2021.