Uretraskade

Skade av uretra kan skje ved ytre traumer, enten i forbindelse med bekkenfrakturer (høyenergitraume) eller i forbindelse med traume mot perineum. Ved bekkenfraktur får man gjerne skade av pars membranecea i bekkenbunnsnivå (bakre skade), ved perinealtraume får man gjerne skade av pars bulbosa nedenfor bekkenbunnen (fremre skade). Skaden er hyppigere hos menn. Ved bekkenfraktur kan man ha samtidig blæreskade. Skade på uretra kan også komme etter instrumentering. Se eget kapittel om via falsa.

• Blod fra meatus er kardinaltegn, men kan være fraværende. Hyppigere hematuri ved fremre enn bakre skade.
• Problemer med å late vannet eller inadekvat urinproduksjon
• Hematuri eller smerter ved vannlating
• Vansker med innleggelse av urinkateter eller manglende urinsvar

• Klinisk undersøkelse: Kan ha hematom eller hevelse perinealt, rundt scrotum eller penis. DRE bør utføres ved mistanke om skade, «high riding prostate» gir mistanke om skade av uretra. Hos kvinner vil kombinasjon av bekkenfraktur med blod i vagina gi mistanke om skade i uretra
• Rtg uretragrafi: foleykateter med ballong i fossa naviculare med 1-2 ml i ballong, skråbilde (30 grader). Ekstravasering av kontrast tyder på ruptur. Dersom ingen kontrast til blære – mistanke om komplett ruptur. Hvis noe kontrast passerer – mistanke om partiell ruptur
• Cystoskopi: kan gjøres for å avgjøre om komplett eller inkomplett skade. I tillegg kan dette gjøres ved spørsmål om uretraskade i forbindelse med penisfraktur
• UL: kan legge suprapubiskateter UL-veiledet dersom vanskelig
• MR: kan brukes for kartlegging av kompleks skade, men er ikke aktuelt i akuttfasen

• Forsiktig kateterisering transuretralt kan forsøkes dersom det er uavklart om det er skade, men dersom motstand bør man legge suprapubiskateter. Gjerne ch 14-16 for å forebygge at det raskt tetter seg av koagler
• Fremre skader etter stumpt perinealtraume mot perineum er lite egnet for primærsutur da det forligger en knusningsskade av corpus spongiosum, som gjør det vanskelig å vurdere omfanget av debridementet i akuttfasen. Renere åpne skader kan imidlertid sutureres primært
• Urethraskader med samtidig blærehalsskade hos kvinner skal opereres primært

Fremre skader; pasienter som har fått suprapubisk kateter

• Uretragrafi (evt miksjonsuretragrafi) etter 3 uker
• Prøvestenge SPK og forsøke spontanmiksjon hvis urethragrafi viser passasje og ikke lekkasje
• Hyppige kontroller hos urolog etter kateteravvikling for overvåking av strikturutvikling, første gang ca. 2–3 uker etter kateteravvikling

Bakre skader, pasienter som har fått SPK initialt

Disse kan behandles som fremre skader, men ved bakre skader med komplett ruptur er «primær alignment» ofte aktuelt innen 1-7 dager etter skaden. Dette gjelder særlig i visse situasjoner:

• Samtidig med annen nødvendig bekkenkirurgi som osteosyntese av bekkenfraktur (vanligst) eller i forbindelse med fjerning av kompresser etter ekstraperitoneal pakking av bekkenet
• Ved skade av rektum/blærehals
• Ved kranialt dislosert prostata uavhengig av andre indikasjoner

Beslutning og gjennomføring av slik semi-akutt kirurgi gjøres i samråd med aktuelle spesialitet, som oftest ortoped

• Ved partielle skader der man primært lyktes med innleggelse av transurethralt kateter, avvikles kateteret etter ca 3 uker under dekke av antibiotika. Viktig med tidlig og hyppig urologkontroll som nevnt ovenfor
• Åpen uretraplastikk er førstevalg dersom man ikke klarer å avvikle suprapubiskateter, kirurgi gjøres ved OUS, og gjerne >3 mnd etter skade