Endepunkt for væskeresuscitering

Sist oppdatert: 15.11.2016
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.0
Forfattere: Nils Oddvar Skaga, Anders Holtan, Nina Meidell, Pål Aksel Næss, Christine Gaarder
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Observasjon av pasientens respons på den initiale væskeresuscitering, og innledningen av generell anestesi er nøkkel til å planlegge videre behandling. Vurdering av pasienten baseres på evaluering av følgende variabler

 

  • kliniske parametre – forbedring indikerer respons på resuscitering. Se etter reduksjon i hjertefrekvens, bedring av hudfarge og systolisk BT (opp til 80–90 mmHg), normalisering av kapillærfylning, økning i pulstrykk og urinproduksjon som kommer i gang.
  • type respons på væsketerapi (se tabell under Initial volumresuscitering på Traumestua)

    • rask respons

    • forbigående respons

    • ingen respons

  • anestesimidler og opioider – hvordan tolererer pasienten RSI og anestesivedlikehold? En pasient som er hemodynamisk normal tolererer generell anestesi og fragmenterte opioiddoser uten alvorlig blodtrykksfall. Gi alltid volumstøt i forbindelse med innledning av generell anestesi for å motvirke blodtrykksfall.

  • invasiv monitorering

    • arterietrykk, numerisk verdi og kurvens utseende
    • sentralt venetrykk (CVP), numerisk verdi og relativ endring ved resuscitering
    • timeurin
  • blodgassanalyse
    • arteriell blodgass, endogen acidosekorreksjon indikerer adekvat resuscitering 
    • sentralvenøs blodgass (ScvO2) fra CVK plassert i vena cava superior 
    • ScvO2 > 70 % indikerer adekvat resuscitering og hjerteminuttvolum 
  • Hb, gjentatte målinger. Målet under pågående resuscitering er Hb 8–10 g/dL.