Tilstanden skyldes kompresjon av Vena cava superior i øvre mediastinum, evt. med ledsagende trombose.
Hyppigst ved ulike typer maligne svulster øverst i thorax, især lymfeknuter og mediastinale tumores. 70 % av pasientene har lungecancer. Tilstanden kan også ses ved intratorakalt struma, aneurismer sekundært til infeksjoner, komplikasjoner til CVK eller hydrocephalusshunting, eller ved idiopatisk skleroserende mediastinitt.
Symptomene blir mer uttalte hvis kompresjonen sitter under innmunningen av v. azygos.
Klinisk undersøkelse. Husk glandelpalpasjon!
Rtg. thorax + CT thorax/mediastinum som ø.hjelp.
Bronkoskopi
Videre utredning
Vev til histologisk (evt. cytologisk) u.s. når tilstanden har stabilisert seg1.
Blodprøver: Hematologi, leverenzymer, kreatinin, NSE (nevronspesifikk enolase)
Differensialdiagnostikk
Affeksjon av perikard (konstriktiv perikarditt, perikardvæske) må utelukkes ved ultralyd. Perikardeksudat kan være assosiert med malignitet og kan utvikles såpass raskt at øvrige tegn på venestase (perifere ødemer, hepatomegali) ikke kan påvises klinisk.
1 OBS blødningsfare pga. høyt venøst trykk.
Ved funn på rtg. som bekrefter en malign tilstand, startes straks Decadron 4 mg x 4/Medrol 16 mg x 4 p.o./i.v. og O2 på maske.
OBS: Videre utredning må ikke komme foran behandling og stabilisering av tilstanden.
Stenting av Vena cava sup. kan være aktuell behandling med rask og god symptomatisk effekt. Må evt. diskuteres med røntgenavdelingen.
Strålebehandling av mediastinum kan være aktuelt, evt. cytostatika, særlig v/malignt lymfom og småcellet lungecancer. Forøvrig symptomatisk behandling.